Manus og Regi: Jostein Kirkeby-Gardstad Simen Solli Schøien Geir Zahl. Skuespillere: Ina Maria Brekke Ann Ingrid Fuglestveit-Mortensen Ulrik Waarli Grimstad Steffen Mulder Lars Emil Nielsen
Ingen kunne spilt rollen som Sara bedre enn Ina Maria Brekke. Hun er fantastisk i rollen. Med kroppsspråk og fantastiske replikker fanger hun publikum inn i en følelsesmessig berg og dalbane det er umulig å komme av før hun tar sitt første bukk etter forestillingen.
Stykket om Sara, som man kun kan anta er over 18 år på grunn av en scene hvor hun får champagne på en restaurant, er veldig treffende selv for ei på 27. Det er lenge siden noe har fått meg til å føle så mye som dette stykket.
Jostein Kirkeby-Garstad, Geir Zahl og Simen Solli Schøien er hjernene bak musikken, manuset og regi og jeg håper virkelig de legger hodene sine sammen og skaper mer. Eller i det minste får disse sangene ut på et album vi kan kjøpe og høre om og om igjen.
Stykket tar for seg tre dager i Saras liv. Hun har snakket med en terapeut og syntes det er vanskelig å forstå hvor terapeuten vil og hvordan hun nå skal bli voksen. Sara flyttet hjemmefra for et år siden og elsker friheten hun har. Med hjelp av Vloggen hennes får hun satt ord på mye av det hun føler og tenker. Hun er en temperamentsfull karakter som finner krangler der det kanskje ikke alltid er en. Stykket har ikke nødvendigvis satt kvinner i denne båsen, men alderen og tiden. Ungdom, unge og til og med voksene mennesker har fått en tendens til å kaste diagnoser rundt om seg på mennesker de møter. Stykket tar et slags oppgjør opp mot dette systemet.
Det er ingen tvil om at Sara trenger noe. Muligheten til å forstå seg selv, evnen til å skyve seg vekk reaksjonene på vloggen sin er bare noen av tingene. Og det er ikke alle problemer vi kommer over idag som venner, eller til og med foreldrene våre kan hjelpe oss med. Kanskje det er mye vi kan gjøre for oss selv om vi bare løfter blikket. Ser verden på en annen måte enn fra vår egen navle.
Stykket setter også store spørsmålstegn om vi klarer å vise identiteten vår for verden utenfor soverommet vårt. Om vi kun klarer å være oss selv i total stillhet. Vekk fra sosiale medier og til og med vekk fra vennene våre.
Musikken og sangene gir gåsehud selv for de som kanskje ikke har rap på spillelistene sine. Tekstene er har replikker som sitter hos deg lenge etter at stykket er over. Og disse skuespillerne kan synge for full hals.
Om du er Kaizers Orchestra fan vil du nok sette spesielt pris på at Geir Zahl ha en gitar solo på scenen, men han og Simen Solli Schøien er alltid i kulissene med sine vakre stemmer og musikk ferdigheter.
Stykket er basert på boken Sult av Knut Hamsun, men det er ikke slik at du må kjenne historien for å forstå stykket. Man kan se visse likheter i “galskapen” til Sara som i jeg-personen i Sult. De har også puttet inn noen påskeegg for de som kjenner handlingen av boken til Hamsun godt, men ikke noe du ikke forstår uten å ha lest den.
Stykket vil nok bli satt mest pris på av unge voksne og ungdom, men kan sette like mye spor i et godt voksent menneske. Det er ingen grunn til å la dette stykke fare forbi deg.
Stykket går på Kilden teater og konserthus frem til 9. Desember.
Tekst og foto: Mia A. Wright
Leave a Reply