Fra regissør Olivier Megaton kommer den tredje og endelige filmen i hva som nå kan omtales som Taken trilogien. Med noen action-scener, kjærlighetskomplekser og kule one-linere fra Liam Neeson, tar filmen deg med på enda en reise inn i Taken universet.
Historien starter med at Mills blir anklaget for et off-screen mord han tydeligvis ikke har begått. Åpningen er et rimelig standard plot og er der kun for å tvinge frem «beskytte sin familie til enhver pris» scenario ut igjennom filmen som sørger for at han må opp imot politiet og horder av russiske gangstere.
Filmen åpner i sakte tempo som søker å vise fram forholdet mellom Mills, hans eks-kone og deres datter. Han plukker opp en overdimensjonert bamse som en gave til Kim. Dette kan være et tegn på at Neesons karakter enda lever i fortiden og ikke har tenkt over at datteren har vokst opp for fort som en følge av de traumatiske opplevelsene i Paris og Istanbul.
Med Mills på rømmen i LA, prøver han å unngå å gjøre skade på politikorpset som jakter på ham og samtidig spore opp de russiske gangsterne. Her jobbes det for å overbevise publikum om at mannen som leder politiet er Mills intellektuelle tvilling når det kommer til detektivarbeid, men i sannhet (til tross av skuespillerens beste innsats for å gi karakteren en personlighet), virker han mer som den typiske etterforsker klisje.
Det beste med filmen er Neesons dystre tone, æresfølelser og adel. Til tross for de beryktede jakt scenene og den milde volden klarer Neeson å levere og igjen framstille seg som den dominante i filmen.
Terningkast: 3
Tekst: Amir Hayek – nett@unikumnett.no
Foto: www.comingsoon.net – nett@unikumnett.no
