Fra skaperne av The Conjuring, kommer nok en «found footage»
skrekkfilm om demonbesettelse som er «inspirert» av reele hendelser.
Det hele er en ganske middelmådig opplevelse, med mindre du aldri ser
på skrekkfilmer.
Filmen foregår på Oxford University på 70-tallet, hvor professoren i
«unormal psykologi», Joseph Coupland (Jared Harris), er overbevist om
at han kan kurere all mental sykdom ved å ekstratere galskapen fra den
meget forstyrrede unge jenta, Jane Harper (Olivia Cooke).
Dette ambisøse og veldig uetiske prosjektet benytter seg av følgende
forskningsmetode: Forsøkspersonen Jane er sperret inne i et lukket
rom, nektet søvn og er under konstant tilsyn av enten professoren
eller en av hans assistenter. Coupland er overbevist om at denne
tilstanden skal virke stimulerende for Jane, slik at hun kan
manifestere hennes overnaturlige «venn». Dette prosjektet tar en
bråslutt når politiet får klage om høy og repeterende musikk fra huset
de holder Jane innesperret. Dette medfører til at prosjektet ikke
lenger får støtte fra universitet (Oxford sitt rykte som et prestisje
universitet er tydeligvis ufortjent) og pseudovitenskapgjengen er nødt
til å flytte til skrekkfilm villa nummer 500. Det er her det meste av
grøsserteknikkene blir vist fram. Forutsigbart og middelmådig
teknikker. Dvs. ting som popper fram på skjermen, vanligvis rett i trynet på deg,
dunklyder og lyden av pulsen til skuespilleren(e) i scenen.
Filmen klarer ikke helt å bestemme seg om den skal gå helt ut med
«found footage» konseptet. For av og til kan en scene starte med
perspektivet til en av assistenene gjennom kamerat han holder, og i
neste øybelikk (samme scene) ser vi i en tradisjonell isometrisk
synsvinkel. I begge situasjoner er lyd- og bildekvaliteten den samme.
Filmer som «Paranormal activity» er mer konsekvent her, og det føles
da mer naturlig.
Men rett skal være rett, for jeg ble nemlig litt småredd i noen scener, så
en fiasko er det ikke. Jarred Harris gjør også en meget god jobb i rollen som professoren,
like karismatisk som hans rolle som professor Moriarty i filmen
«Sherlock Holes: A game of shadows» Resten av pseudovitenskapgjengen
er helt kurant, ikke noe merkverdig skuespiller jobb, verken i den ene
enden eller den andre.
Hvis du ikke er lei, eller vanligvis ikke ser på demonbesettende
skrekkfilmer, så kan «The Quiet Ones» være den rette filmen for deg.
Den har en tradisjonell grøsserfilm oppbygging, og er presentert av
kompetente filmskapere, dog uorginal og forutsigbar for
grøsserelskere. Jeg anbefaler denne filmen langt over «Annabelle».
Tekst: Amir Hayek – nett@unikumnett.no
Foto: www.wordpress.com – nett@unikumnett.no
