Da Bjørn-Martin Flindrum lærte viktigheten av struktur og orden i Forsvaret, fikk han virkelig satt stå på-viljen sin i system. Gjennom utdanningsløpet har han nemlig hatt en rekke jobber og engasjert seg frivillig. 

 

26-åringen kommer opprinnelig fra Jessheim, men forteller at han har bodd litt overalt «fra Nord-Norge til Sørlandet». Selv vil han ikke beskrive seg selv som et skolelys som ung. 

 

Bjørn-Martin Flindrum (26) // Foto: Privat

 

-Jeg uteksaminerte meg fra ungdomsskolen med 2,3 i snitt, nedsatt karakter i orden og over en måned fravær. Jeg var mildt sagt veldig skolelei og tenkte derfor at jeg skulle komme meg fort ut i jobb med et fagbrev som mekaniker. Jeg hadde alltid vært flink til å fikse ting, og allerede som 12-åring reparerte jeg mopeder og solgte dem med gevinst, forteller han. 

 

Snudde trenden fra 2,3 til 5,1 i snitt 

 

Da han begynte på videregående, snudde imidlertid trenden fra ungdomsskolen. 

 

-Mot min forventning gikk årene mine på videregående utrolig bra og snittet mitt skøyt i været, fra 2,3 til 5,1. Men fraværet var fortsatt høyt og jeg manglet orden på livet mitt.  

 

-Jeg ble anbefalt av en lærer å søke meg inn i Forsvaret, og som anbefalt gjorde jeg det. Jeg sendte en søknad til Hæren befalskole. Søknaden ble innvilget, og jeg møtte til opptak på Kjevik, forteller han videre. 

 

Han beskriver disse ukene som noen av de tøffeste i livet så langt. 

 

-Jeg kom overraskende nok inn, etter ufattelig mange tester, mye fysisk aktivitet og lite mat og søvn. Som 17-åring visste jeg ikke hva jeg dro til, og det første året på befalsskolen var svært intenst. Ikke bare skulle vi gjennom en grunnleggende soldatutdanning, vi skulle også gjennomføre en lederutdanning parallelt med påbygg og generell studiekompetanse, som var komprimert til et halvt år, sier han, og legger til: 

 

-Det var litt av en omstilling, men jeg lærte at man kommer langt med hardt arbeid og innsats. 

 

Etter å ha tilpasset seg den militære disiplinen ble han vant til arbeidsmengden, og var klar for det andre året i militæret. Da spesialiserte han seg innen elektrooptikk og våpenteknologi, samtidig som han startet på fagbrev og tok formannsutdanning. Etter befalskolen fulgte så to pliktår med arbeid. 

 

-Etter Forsvaret søkte jeg meg inn på en bachelor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Det var ikke helt det jeg så for meg, så jeg valgte å gå bort fra jussen og over til statsvitenskap, som jeg nå tar en master i på UiA. Utenom dette har jeg tatt noen enkeltemner i samfunnsvitenskapelig metode og markedsføringsledelse, og noen innføringskurs i data og science. 

 

Respekt for arbeid 

 

Opp igjennom utdanningsløpet har Flindrum drevet med litt av hvert, alt fra å plukke og tømme søppel til å være assistent i forskning. 

 

-Etter min mening er det alltid respekt i arbeid, uansett hva det skulle være. I tillegg til jobbene i Forsvaret, har jeg vært sikkerhetsvakt ved Forsvarsdepartementet, og nå arbeider jeg deltid som researcher ved Oxford Research. 

 

Under bacheloren sin engasjerte han seg frivillig i Studentorganisasjonen i Innlandet, og satt to år i Kontrollkomiteen, som medlem og leder. 

 

-Under masteren har jeg engasjert meg litt i studentavisen Unikum. Jeg har også forsøkt å starte opp et lederprogram i regi av Future Leads her i Kristiansand, men det var dessverre ikke nok engasjement til å gjennomføre. Utover det sitter jeg nå som nemndmedlem i Utlendingsnemnda. 

 

Ser mulighetene 

 

-Hvor kommer «driven» fra? Hva har vært og er motivasjonen til å drive med alt dette ved siden av studier? 

 

-Det er et veldig godt spørsmål. Jeg har alltid forsøkt å se muligheter fremfor begrensninger. Eksempelvis har masteren min vært sterkt preget av pandemien, men i stedet for å fokusere på ulempene har jeg heller brukt tiden til å engasjere meg og ta ekstra emner utover normert studieprogresjon. 

 

-Ellers mener jeg det alltid er verdt å prøve. Det verste som kan skje er at det ikke går. Utfordringer gir erfaringer, og erfaringer bygger selvtillit til egen kompetanse og kunnskap. Under studiene er man dessuten i en setting med rom for å lære og feile. Alle studentforeninger er klar over at det er studenter som engasjerer seg, ikke ferdigutdannede med mange års erfaring. Dette gir rom for å utvikle seg og teste seg selv innenfor en trygg ramme. 

 

Som en av de største fordelene med å jobbe og engasjere seg ved siden av studier, trekker han frem det praktiske. 

 

-En av de største fordelene er at du får testet ut kompetansen og kunnskapen din i praksis. Du får noen knagger å henge kunnskapen din på, og man får flere erfaringer som gjør det enklere å se hensikten bak teoriene du tilegner deg på universitetet. 

 

Nettverket peker han på som en annen stor fordel. 

 

-Man får møte mange utrolige mennesker og knytte bekjentskap, og i noen tilfeller vennskap. Det er svært viktig med et solid nettverk med mennesker som kan hjelpe hvis du trenger det. Ellers er det heller ikke til å legge skjul på at du får noe på CVen, og muligens noen attester som kommer godt med når du skal søke jobb. Du viser at du faktisk har gjort noe utover studiene. 

 

-Hvordan får du tid til alt, krever det mye planlegging? Må du ofre sosiale ting, eller får du stort sett tid til det du har lyst til? 

 

-Planlegging, planlegging og atter planlegging. Det trenger ikke kreve så mye av en eller være så detaljert, men det er en fordel å benytte en kalender til å strukturere hverdagene. Sett av noen minutter hver morgen til å se igjennom kalenderen din, og bruk søndagen til å planlegge neste uke, råder han. 

 

-Tid er en begrenset ressurs 

 

-Det høres kanskje ut som alt dette medfører at man ikke har et sosialt liv, men det stemmer ikke. Som alt annet kan jeg planlegge inn sosiale happenings. Under masteren min har jeg for eksempel vært på flere utenlandsturer, hytteturer og slalåm-turer. Jeg har vært på byen flere torsdager og lørdager og ofte hengt med venner. Jeg mener at med struktur lar dette seg løse.  

 

Ved å kutte ut én bestemt ting får han tid til å være sosial i en ellers hektisk hverdag. 

 

-Jeg bruker omtrent ingen sosiale medier. De fleste bruker enormt mye tid på streaming, gaming og sosiale medier uten å være klar over det. Man må ikke nødvendigvis kutte ut alt, men forbeholde det til noen spesifikke tidspunkter slik at det ikke tar for mye av dagen. Tid er en begrenset ressurs, så det gjelder å bruke den så smart man kan. 

 

-Blir du sliten innimellom? 

 

-Absolutt. Det hender at jeg noen dager bare velger å ikke gjøre noe som helst. Da tillater jeg meg å ta en dag for å hente meg inn uten dårlig samvittighet. Det er menneskelig å trenge å hvile. Jeg tror det er viktig å ha et bevisst forhold til det, slik at man ikke ser på det som noe negativt. I stedet for å føle at man burde studert eller jobbet for så å få dårlig samvittighet, burde man heller tillate seg det. Ellers er det nok fort gjort å ende med flere lignende dager hvor man ikke får gjort noe som helst. Det er bare å endre på planen og sikre at man får gjort det man trenger i løpet av senere dager. 

 

-Har du noen tips til hvordan en kan få mest mulig ut av studietilværelsen, for å bli mer effektiv og få mer ut av hverdagen? 

 

-Stå opp tidlig og utnytt morgenene til å jobbe med skole. Jobb uforstyrret fra telefon og sosiale medier. Ikke jobb for lenge av gangen, ta pauser underveis og bytt gjerne mellom fag og tema. Hold deg i god fysisk form gjennom trening og spis sunt. Ha gode søvnrutiner hvor du legger deg og står opp til nokså samme tidspunkt, og sørg for å få 7-8 timer søvn. Det er når du sover at hodet ditt prosesserer det du har lært, så søvn er derfor essensielt for å lykkes med studiene og ha nok energi. Ellers anbefaler jeg å ha orden på omgivelsene dine, og sette små mål for alt du gjør, og belønne deg selv når du oppnår dem.  

 

Han råder dessuten om å jobbe i kollokviegrupper, og løse tidligere eksamensoppgaver fremfor å pugge notater. 

 

-Finn en kollokvie hvor dere fordeler arbeidet mellom dere, eksempelvis sammendrag av forskningsartikler, fag eller lignende. Der kan man spare utrolig mye tid. Stopp å ta notater i forelesning, men oppsummer og diskuter heller økta sammen med kollokvien eller en studiepartner. Gjør tidligere eksamensoppgaver i stedet for å pugge egne notater – bruk heller disse til å løse oppgavene. 

 

-Til tider kan det også være bra med et miljøskifte. Dra på skolen for å studere, biblioteket eller en kafé. Ellers er det også viktig med en balansert livsstil der man er sosial og omgås positive mennesker, avslutter han. 

Forfatter

, , , , , , ,
Latest Posts from Unikum

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.