Denne lederen burde strengt tatt vært trykket på resirkulert papir. Det er den ikke. Flere i vår redaksjon har dessuten etterlatt oss matrester i restavfallsdunken. Sånn skal det selvsagt heller ikke være. Tross av våre synder har vi prøvd å si noe om vår felles samvittighetssvulst. På åtte sider i papirmagasinet kan du lese reportasjer, artikler, råd og kommentarer som alle tar for seg temaene klima og miljø.
Vi står ved et veiskille i kampen om klodens fremtid. På overraskende vis ble miljøavtalen i Paris denne måneden ratifisert av nødvendig antall land. Allerede den 4. november trer avtalen i kraft. Langt tidligere enn ventet. Men i bakgrunnen lurer en amerikansk valgkamp og en rabagast som har vist seg å være alt annet enn forutsigbar. Donald Trumps trusler om å overse internasjonale forpliktelser, kan få uante konsekvenser i en felles kamp for en sunn og frisk planet.
Klimaforandringer er ikke lenger en diffus og fjern fremtidsdystopi. De dokumenteres til stadighet. På Filippinene, i California, langs Norskekysten. Forskermiljøene er tilnærmet samstemte hva gjelder årsak. Menneskeskapt global oppvarming. Sammen med internasjonale forpliktelser kreves også personlig innsats for at våre barnebarn skal etterlates en klode verdt å ta vare på.
Én av våre fem miljøsaker tar for seg studentkalenderne. Vi ser dem som et fast innslag foran hver studiestart. I utgangspunktet et ypperlig tilbud for ferske studenter som går inn i en livssituasjon hvor de selv står ansvarlig for å organisere egen hverdag. En student som ikke vet når hun skal på forelesning, kollokviegruppe eller stå bak baren på Østsia, vil ha en krevende start på studietilværelsen. Ingen tvil. Da vil en kalender være et nyttig verktøy.
Men det er noe som skurrer, da en stor andel studenter ser ut til å forsyne seg med kalenderne, uten å bruke dem. Jeg har selv venner som har både to og tre liggende. Det skurrer fordi kalenderne inneholder et par rabattkuponger, som kan byttes inn mot en gratis McFlurry eller billigere hårklipp. Da bør det være innenfor å stille spørsmål ved om det å trykke en 190 siders bok, med metallring på glinset
papir er nødvendig for å gi studenter noen gunstige rabatter.
Produksjon av 275.000 kalenderbøker på landsbasis er ikke avgjørende for om vi når togradersmålet. I Norge har vi et imponerende avfallsprogram og mye skog å forsyne oss av, og leverandøren hevder samvittighetsfullt at klimautslippene er gjort så minimale som mulig. Samtidig er 275.000 fortsatt et betydelig antall.
Men mest av alt forblir kalenderne et symbol. Et symbol på at bruk-og-kast-mentaliteten vår har beveget seg over i «forsyn deg og kast». Kalenderne har for mange ikke en gang vært i bruk.
Symbolet forsterkes når universitetet vårt bruker store ressurser på å profilierere seg som et miljøvennlig universitet.
Tekst:
Matias Smørvik
redaktor@unikumnett.no
911 45 962
Les også:
https://www.unikumnett.no/2016/10/river-ut-kupongene-kaster-resten-i-sopla/
Leave a Reply