Av: Katrine Øydna
Se for deg at du er annerledes. At du mangler den ene tingen som gjør deg til et verdig medlem av samfunnet. Se så for deg at ingen andre vet dette, og at du må holde på denne hemmeligheten helt alene. Vil ikke det være forferdelig ensomt?
Jeg har alltid vært en tilhenger av Fantasy-sjangeren. Den gir meg muligheten til å flykte fra den grå virkeligheten og fly på sopelimer, sloss mot drager, kjøpslå med trollmenn eller sveve gjennom galaksen. Personlig mener jeg at det er i nettopp denne sjangeren en finner de fantastiske historiene. Disse historiene er ikke bundet av realitetens regler, konevensker eller mønstre.
Du kjenner sikkert til de største verkene innenfor disse sjangerne; Harry Potter, Ringenes Herre og Game of Thrones, for å nevne noen. Felles for alle disse, er at de er basert på historiske hendelser eller mytologier. J.R.R Tolkien tok for eksempel svært mye fra norrøn mytologi (spesifikt Voluspå) og brukte det i sin triologi. Likevel er det ikke overveldende mange spør etter det norrøne i Ringenes Herre.
Det er noe jeg har savnet. Fantasy på en nordisk grunn. Relativt nylig kom jeg faktisk over en triologi forankret i det nordiske og det norrøne – og den tok pusten fra meg. Odinsbarn er den første boken i triologien Ravneringene og er skrevet av Siri Pettersen. Jeg kastet meg over denne boken med stor begeistring og ble ikke skuffet.
I boken møter vi femten vintre gamle Hirka, som er i ferd med å tre inn i de voksnes rekker. Hun er modig, smart og ikke redd for å få juling. Sammen med faren sin bor i en rolig liten landsby ved sjøen. Hele livet har han skjermet henne fra omverdenen fordi hun er annerledes – hun er nemlig halelaus. Hun har blitt fortalt at ulver tok halen hennes da hun var et lite spedbarn. Som et resultat av dette, distanserer Hirka seg fra omverdenen og betrakter andre folk med stor skepsis. De andre i den lille landsbyen gjør det samme med henne, da en halelaus jentunge ikke kan bety noe annet enn trøbbel og fare. Uten forvarsel blir hele Hirkas tilværelse snudd på hodet. Det hun trodde var sant viser seg å være en løgn, og hun må med ett stå på egne bein. Hun lærer at hun ikke hører til i denne verdenen og hun er nå i et kappløp med tiden for å ikke bli avslørt som det hun virkelig er – et odinsbarn.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Pettersen har skapt et univers bortenfor virkeligheten, med røtter i middelalderen, norrøn tid og mytologi. Med sine fortryllende skildringer og levende bilder, drar hun leseren inn i historien. Fantasy-sjangeren har for vane å bruke et litt komplisert språk, men Pettersen bruker et tålmodig og ærlig språk som gir leseren tid til å tilpasse seg. Universet er mesterlig konstruert og vitner om stort talent. Hun har også konstruert sitt eget språk og terminologier som er knyttet opp mot historien. Dette gjør at det hele virker utrolig levende. Jeg har ikke blitt så oppslukt av en bok siden jeg var ni år gammel og leste Harry Potter for første gang.
Karakterene i boken er komplekse og nyanserte skapninger som man både elsker og hater. De er ikke helter uten feil eller skurker uten medfølelse. Jeg ble oppriktig glad i mange av karakterene og kjente meg igjen i mange skjebner. Det er jo gjerne det en god karakter skal være – noen man kan kjenne seg igjen i.
Det er en bok om tilhørighet, lengsel, blind tro og den evige søken etter seg selv. En sitter med hjertet i halsen på den ene siden og tårer i øynene på den neste. Jeg anbefaler denne boken på det aller varmeste. Hvis du liker en god virkelighetsflukt, kan jeg garantere at du vil like Odinsbarn.
