Når det ringes inn til semesterstart, er det en sikker spådom at køene på Sørbok strekker seg minst like langt som kaffekøene på en kald desembermorgen. Bare i løpet av august regner universitetsbokhandelen med å ha solgt minst 20.000 pensumbøker til puggeklare studenter.
Men det er ikke gitt at studentenes bokhandel skal gå som en kule. Ved flere andre universiteteter i Norge er bokhandlere under sterkt press etter å ha levert underskudd i en årrekke. Nedleggelse har flere ganger vært oppe til diskusjon hos store bokhandlere, blant annet ved NTNU. Daglig leder hos Sørbok, Åsa Aglen, skildrer en stadig tøffere bransje for dem som lever av å selge bøker.
– Det er klart at det er endringer i bokbransjen. Store endringer, sier hun.
– Vi opplever et veldig press fra forlagene, som helst gir oss dårligerere og dårligere betingelser. Det betyr at vi må ha en stram drift, og at det ikke er rom for mange feilkjøp. Samtidig har importen blitt dyrere på grunn av valuta, noe som til tider kan gjøre det vanskelig å holde prisene nede.
Styrer mot «fornuftig overskudd»
For hvert år som går har også valgmulighetene for kundene blitt flere og bedre. Med bare noen tastetrykk på mobilen, kan studentene sammenligne prisene i bokhyllene med prisene i konkurrerende nettbutikker eller på bruktmarkedet.
– Det er selvfølgelig fristende for studenter å handle på nett med rimelige priser. Men vi har mange smale titler som man ikke får tak i andre steder. Vi legger ned mye arbeid og betaler mye for at all pensumlitteratur skal være tilgjengelig hos oss. Så prøver vi så forsiktig vi kan å råde studenter mot å kjøpe gamle utgaver av bøker. Vi opplever studenter som kommer hit og sier: «Oh shit, nå har jeg kjøpt en gammel utgave». Noen bøker kommer med nye utgaver hvert år, og det er en grunn til det, forteller hun.
I 2015 hadde Sørbok salgsinntekter på 25 millioner kroner. Det er en halv million mer enn året før, viser eier SiA sitt regnskap. Overskuddet fra boksalget overføres til SiA, som drifter studenttilbud som helsetjenste, kantine, studenthybler, Østsia, Bluebox og studentbarnehage. Med andre ord går pengene man legger igjen hos Sørbok, tilbake til studentvelferd. At det er studentene som i realiteten er bokhandelens eiere, er et viktig poeng for Sørbok å signalisere.
– Vi vil gjerne ha et fornuftig overskudd, men det skal ikke være for stort. I styret vårt sitter det flere studenter. Om det et år skulle vært et for stort overskudd ville de sagt «Nei, nå priser dere bøkene deres for høyt». Som universitetsbokhandel har Sørbok strenge retningslinjer å forholde seg til, og det ligger ifølge Aglen mye politikk i det å drive bokhandel på campus. De skal for eksempel ikke opptre som en konkurrent til kommersielle bokhandlere i Kvadraturen. Dessuten er de pliktige til å kjøpe inn de bøkene som foreleser mener deres studenter skal ha – selv om det i flere tilfeller fører til tap for bokhandelen.

På app
Så hva gjør bokhandelen for å tilpasse seg den nye hverdagen? Et forsøk som har blitt til en suksess for bokhandelens ansatte er pensumpakkene som selges til rabattert pris. Ordningen ble innført for fire-fem år siden, og selger som visstnok som varmt hvetebrød i studiestarten.
– Der putter vi bøker som vi vet er obligatoriske. Ikke de bøkene hvor bare to kapitler er en del av pensum. Så gir vi et avslag på pakken. Det vi opplever er at mange studenter kommer til oss og sier: «Åh, så bra. Nå slipper jeg å lete». Det blir mindre interessant å kjøpe brukte bøker og når de kjøper pakken vet de at behovet er dekket ut semesteret, sier hun. Særlig blant førsteårsstudenter er pensumpakkene populære. Desto lenger man kommer ut i studieløpet, desto færre bøker handles. Det kan tenkes at mer erfarne studenter er mer bevisste på hvor mange bøker de faktisk kommer til å lese gjennom et semester, og hvilken kunnskap de kan tilegne seg gjennom andre kilder.
Aglen understreker at det likevel er en stor trygghet for studenter å vite at de har alle bøkene de trenger for semesteret, og at bøker også kan være nyttig å ha til senere tid.
Sørbok har kastet seg på den nasjonale «bokhandel på campus»-appen. Før var det problematisk å dra nytte av tilbudet hvor hver femte bok kan kjøpes til lavere pris. Nå kan derimot studenter skanne kjøpene sine med mobilen, og dermed oppnå rabatten, selv om studenten kun kjøper 1
-2 bøker av gangen.
– Kommer det til å være en bokhandel her om 15 år?
– Ja, det tror jeg. Men den kommer nok ikke til å se ut slik som i dag. Den gangen jeg studerte var det så enkelt som at man fikk en pose med bøker, «disse skal dere ha, så mye koster de», sa de og det aksepterte vi. Nå er det litt mer komplisert. Når jeg ser barnebarnet mitt og hennes digitale vaner, så lurer jeg på hvor mange fysiske bøker hun kommer til å ha på pensum den dagen hun skal ut og studere.
Tekst og foto: Matias Smørvik