TIX, MGP, høykultur. Bør de henrettes og?
Kultur-tull
Kultull
Tullktur
Ullkult
Kultull
DU har sikkert fått med deg at TIX vant MGP nettopp. Om du ville eller ikke. Mange har sikkert også fått med seg at han fikk en nokså krass anmeldelse av Anders Grønneberg, tidligere fra CC Cowboys og nå fra Dagbladet. Han kom nemlig med utsagnet:
«Jeg skal spise Tix-pannebåndet, på en seng av knuste glasskår fra brillene hans, dersom han vinner MGP-finalen.»
OG OM du så på Debatten på NRK 23. februar fikk du se Grønneberg faktisk gjøre dette. Glasskårene var ikke fra brillene til TIX da, så vidt jeg vet. Så hva er kjernen i dette siste kanseleringsforsøket? Hva etterspør Grønnebergs kritikere? Er mer faglige anmeldelser egentlig det vi vil ha? Er MGP kun dødsgispene til Norges triste unnskyldning for statsmedia? Bør vi henrette TIX? Bør vi henrette Grønneberg? Bør vi henrette NRK? Bør vi henrette MGP? Bør vi henrette høykultur? Tar du fullstendig feil om alt? Tar jeg fullstendig feil om alt?
Sikkert …
Som i de fleste debatter i sosiale medier, tar selvfølgelig tradisjonelle media og slenger seg på toget i et desperat forsøk på å holde seg relevante. Det ble artikler, innlegg, omtaler og diskusjoner om kommentarer og generelt mye av det søppelet jeg liker å kalle: Media om Media, eller Mediagardsormen. En internettets «Human Centipede». Dette resulterte til slutt i debatten nevnt over. Og der ser vi, ironisk nok, en del forsøk på å gjøre nettopp det Grønneberg blir beskyldt for. Nemlig å gå etter personen og ikke produktet. Anmeldere blir malt som «profesjonelle mobbere», Grønneberg (og ikke anmeldelsen hans) blir omtalt som ufaglig. Han blir kalt sexist, irrelevant og uprofesjonell. Misforstå meg feil, en del stemmer nok og mye er basert på det han har skrevet, men retorikken er ikke ulik den de kritiserer i anmeldelsene hans.
Spesielt interessant i denne konteksten er de sexistiske kommentarene som blir løftet frem. Her er kommentaren fra Grønneberg:
«Skulle ønske at mikrofonen ikke skjulte ansiktet så mye,
for hun er en vakker kvinne jeg gjerne vil se – hvis det er tillatt å si.»
Og her har vi en perle fra TIX i låta «Habbo Club 2015»:
«Kom bli med ned på kne lille luremus.
Tar deg med til et fullstappa horehus.»
Nå sier jeg hverken ikke at disse setningene er mere eller mindre akseptable, eller at hverken TIX eller Grønneberg burde henrettes. Likevel er det kanskje litt dobbeltmoralsk av TIX å prøve å kaste Grønneberg under beskyldninger som lett kan (og har blitt) kastes på han selv. Begge to har dessuten distansert seg fra uttalelsene i ettertid. Konteksten til Grønnebergs kommentar er også viktig i og med at han anmeldte en live opptreden og ikke bare låten i tilfellet.
En usaklig anmeldelse
MEN, denne farsen startet jo med det mange mener var en usaklig anmeldelse. Personlig synes jeg det største problemet var formatet. Anmeldelsen var en liten del i en lengre samling med anmeldelse av alle finalelåtene. Alle på omkring 200 ord. Her er noen tall på delen om TIX sin «Ut Av Mørket».
195 ord totalt (inkludert overskrift osv.)
32 ord direkte om låten
21 ord er ren slakt uten referanse til hva som er underveldende i låta
113 ord er en ikke flatterende oppsummering av Grønneberg sin oppfatning om TIX
Den er jo faktisk ganske usaklig rett og slett.
Jeg tar master i utøvende musikk, og jeg skrev omtaler på over 50 album i fjor på eget initiativ, så jeg liker å tro at jeg har en viss faglig kompetanse å diskutere musikk med. Dermed tok jeg meg friheten til å skrive (det jeg mener i hvert fall) en mer faglig anmeldelse av låten i samme format. Faktisk på nøyaktig like mange ord!
En saklig anmeldelse
En kompetent produsert låt som passer inn i den standardiserte MGP malen. Trist og personlig bakhistorie? Modulasjon? Sceneshow med symbolikk som er for ekstravagant for låtens dybde? En superkjent artist som deltar i det som angivelig skal være et amatørprogram? Check. Andreas «TIX» Haukeland fortsetter sin helomvending fra det overdrevne, satiriske russelåt-preget han hadde før, i en mer personlig seriøs retning.
Musikkteoretisk er det lite å ta tak i bortsett fra en interessant bruk av periodefølelse. Delene kommer litt tidligere enn du først forventer. Melodiene og hookene ligner på mye av balladematerialet som har kommet ut av andre norske pop-artister de siste årene. Ikke spesielt overaskende eller dristig melodikk, men like fullt lyriske linjer som setter seg godt.
Mest savner jeg introspektiv dybde. Det er tydelig at TIX prøver å vende blikket innover og komme med noe ærligere enn «I kveld er det lov å være hore», men noen linjer om at kvinnen han synger om er for bra for ham er alt vi får. Det virker som om han setter personen på samme pidestall som han selv vil av. En kompetent og meget fengende, dog litt tom låt.
Nå spør jeg deg: Får du noe særlig ut av denne omtalen? Selv synes jeg den er like tom som teksten i «Ut av Mørket». Jeg måtte kutte en haug med adjektiver for å treffe ordtallet, og det er akkurat dette jeg tror er kjernen i problemet til Grønnebergs anmeldelse. Det er meget tydelig at han har en sterk (og personlig så synes jeg ganske overdreven) reaksjon til låten, men han har ikke plass til å uttrykke nok. Og siden alt i dag på død og liv skal handle om klikk og ikke substans peiser han på med nokså standard og klisjeaktig «slakt».
Ser dere parallellen her? Anders Grønneberg og Andreas «TIX» Haukeland lider av samme problem. De har begge en idé om hvor og hva de vil med «kunsten» sin. Andreas vil skrive musikk som kan dele og hjelpe andre som sliter psykisk, og Anders vil skrive en anmeldelser som kan gi kontekst på hvorfor «Ut Av Mørket» er dritt. Ingen av dem har tilsynelatende håndverket (eller kanskje tiden) som må til for å nå målene sine.
Andreas har helt klart en veldig personlig historie og omvending å formidle. Se på han grine på Lindmo. Det som er tragedien er at han har brukt årevis på å bli kongen av «ironisk» problematiske russelåter og har perfeksjonert partylåt-formatet. Det er han god på, men det passer ikke nødvendigvis retningen han prøver å treffe nå. Han må grave dypere. Kanskje ikke gå for det «enkle» refrenget. Ja, det var sikkert ensomt på toppen. Ja, det var sikkert hardt at ingen kjent Andreas. Men husk at det var DU som skapte TIX, du som spilte denne karakteren. Du som skapte dette harde livet som Norges mest streamede artist.
Anders har jo en lang karriere og mye erfaring han ønsker å formidle til kulturfeltet i Norge. Men om du vil være underholdende, må du grave dypere enn å bare finne de groveste du kan si når du ikke liker noe. Bruk denne artikkelen som eksempel. Nå argumenterer jeg for at din anmeldelse var like tom og svak som teksten i sangen du prøvde å slakte. Ironisk, opplysende og morsomt – om det er lov å si.
Om du vil bli behandlet med respekt i en debatt, bør du kanskje respektere publikumet ditt. En god slakt er fortsatt bra, men ikke når den er like substansløs og mindre underholdende enn listepopen den forsøker å slakte er.
Om det er lov å si
Så, lærte vi noe? Handlet ikke dette egentlig om MGP? Handler MGP egentlig om musikk? Etter litt meget vitenskapelig forskning via et par Facebook-poster kom jeg frem til at MGP i hvert fall betyr mye forskjellig for forskjellige mennesker. De færreste ser ut til å bry seg om anmeldelser og er mer interessert i å gjette hvem flest stemmer på. Jeg tror eneste grunnen til at Grønnebergs anmeldelser har fått trafikk i det siste, er at såpass mange var uenig i konklusjonen. Hadde nøyaktig samme språkbruk vært om en av TIX sine mer problematiske låter, hadde vi nok oversett kraftuttrykkene. Kanskje det er på tide å ikke klikke, dele og skrive om tekster eller låter vi er uenige med. Kanskje folk kan bare like eller mislike ting i litt stillhet?
MeN dU sKrIvEr Om DeT aDrIaN!
Ja, jeg vet.
Du må for all del ikke like, dele eller diskutere denne artikkelen.
Og du må i hvert fall ikke sjekke ut undertegnedes nye podkast som diskuterer musikk i et positivt, faglig og underholdende vis (kanskje). Lær Å Lytte – med Adrian McAllister der du finner podcastene dine!
