“MuLiG, mEn KaNsKjE pRoBlEmEt eR sTøRrE?
En gang i tiden hadde studenter noe å si. Engasjerte studenter har stått bak noen av historiens viktigste demonstrasjoner og protester. Borgerrettigheter. Feminisme. Vietnam. Wall Street (kanskje de egentlig ikke sa så mye der da). Uansett, hva har skjedd med oss? STA sliter med å fylle opp alle de ulike vervene de har med studenter. Noen fakulteter har kun en representant i studentparlamentet. Valgoppslutningen er ofte under 10% på flere institutter.
Dag ut og dag inn hører vi ting som: «Engasjer deg!» «Vi vil ha engasjerte studenter!» «Bli med, det er bra for CVen! Få verdifull erfaring.» «Gjør en forskjell!» Det er ikke mangel på måter å frasere “Vi trenger flere i studentdemokratiet så staten ikke kutter midlene våre” på. For hvorfor gidder ikke dagens studenter sette av mange ekstra time i døgnet for å hjelpe universitetet med å gjøre jobben sin? Kanskje vi føler vi ikke har noe spesielt vi vil endre? Kanskje vi er for opptatt med å feste, se på tik tok og ha netflix and chill? Eller kanskje vi har nok med å sjonglere en trang økonomi, to deltidsjobber, et arbeidsmarked som bare blir mindre og mindre, sikkert samtidig som den eldre generasjonen stadig forteller oss at vi ikke jobber hardt nok?
Våre reservasjoner som studenter for å engasjere oss er selvfølgelig sammensatt, men er det en ting jeg vet hindrer oss mer enn noe annet så er det overskudd. Måten de fleste fulltidsstudiene er lagt opp på krever faktisk en fulltidsstudent. Og selv om det frivillige liv i Norge generelt består veldig mye av gratis ekstra arbeid har hvertfall lønninger stort sett steget i tråd med inflasjon og levekostnader. Dessverre er de fleste studenter avhengig av ekstra inntekt for å kunne leve på mer enn brød og vann. Med flere arbeidstimer kommer det naturligvis mindre frivillig engasjement.
Og selv om bedring av studenters økonomi har vært på agendaen i årevis ser det ikke ut som om det har noen effekt. Hva er greia her? Universitetene sier de savner studentengasjement og at de vil høre våre stemmer, men det vi har sagt tydelig ifra om lenge har stort sett blitt feid av bordet. Siden jeg var 11 har jeg sittet i diverse elevråd og er det en ting som har gått igjen fra barneskolen til universitetet så er det at de som tar beslutningene gjør alt de kan for å skaffe seg “engasjerte sjeler” som egentlig bare smiler og nikker når de tar valg og forsikrer sine medstudenter og elever om at det er til deres eget beste.
Og misforstå meg gjerne feil her, jeg har ingenting imot de som driver med studentpolitikk. Faktisk så har jeg flere venner som er studentpolitikere og jeg kan ikke annet enn å anta at de er gode folk. Likevel sier jeg meg lei av denne symbolpolitiske “engasjer deg” kulturen. Den veltalende elevrådsleder typen som ikke har utfordret en autoritet før strekker ikke til. Vi trenger sterke ledere som setter studenter først.
Trenger vi virkelig flere miljøstasjoner og suppekurs når kaffen koster hele 15 kr? Snart har vi ikke råd til å kjøpe mat så vi kan kaste emballasjen kildesortert. Og selv om SiA sitt nye kontor er fint, så hjelper det ikke linjeforeninger med å kunne invitere forelesere de faktisk finner relevante. Jeg har forsøkt å starte linjeforeninger uten å finne hjelp for å så se fakultetet sette opp en tannløs organisasjon selv kort tid etterpå. Jeg bryr meg fint lite om hvordan jeg skal oppnå bærekraftsmålene i musikkteori faget mitt, når fagplanen ikke inkluderer hvordan å få seg jobb innen feltet.
Nei, kjære utbrente student som bare ønsker bedre overskudd til å lære. Du trenger en sterk, uredd leder som sier det som det er. Kutt millionlønnene til den øvre administrasjonen og øk studiestøtten. Drit i integrering av bærekraftsmål og sett fokus på hvordan folk skal respektere studenter igjen. Hvorfor fortjener ikke morgendagens ledere lederlønn nå?
Jeg vil herved offisielt annonsere mitt kandidatur som ubestridt studentleder. Jeg må kreve umiddelbar nødmakt til min egen administrasjon så vi kan renske studentparlamentet for elitistiske nikkedukker. Vi må sette studenten først. Gratis kaffe! mer ca$h til alle, og garantert jobb etter studier! Så stem på meg! Så kan vi som morgendagens ledere bli dagens ledere nå! Gjør studenten viktig igjen! Melder 100% en demonstrasjon om en uke elns. Spørs litt når jeg har tid.
Leave a Reply