Da Regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2025, kom det frem at det vil bli store kutt blant høyere utdanningsinstitusjoner. Regjeringen foreslår et kutt på 633 millioner kroner, med 46,4 milliarder innvilget til Norge sine universiteter og høyskoler. Flere av universitetene og høyskolene vil få mindre å rutte med. Blant annet vil høyskolen NLA få en nedgang på 3,43% i forhold til budsjettet for 2024, dersom forslaget til statsbudsjettet blir vedtatt. Universitet i Agder, vil se en nedgang på 0,67%, justert for pris og lønnsvekst.
Kunnskapsdepartementet sine mål for høyere utdanning i Norge
Samtidig som forslag til statsbudsjett blir lagt frem av regjeringen, blir det også lagt frem en orientering om forslaget. I orienteringen vises det til Kunnskapsdepartementet sine mål for høyere utdanning i Norge. De har satt tre mål, som skal legge grunnlag for all form for høyere utdanning i Norge. Disse målene er de samme som ble brukt i 2024, og lyder som følger:
- Høy kvalitet i utdanning og forsking
- Bærekraftig samfunnsutvikling, velferd og innovasjon
- God tilgang til utdanning, forsking og kompetanse i hele landet
Når det blir foreslått kutt i budsjettene til ulike institusjoner for høyere utdanning, kan man stille seg spørsmålet, om ikke dette vil påvirke muligheten til å oppfylle målene. Hva blir konsekvensene for de ulike skolene, avhenger av hvor mye midler de får å rutte med, og det kan hende at man må innføre tiltak for å gjøre opp for kuttene. Rektor ved Høyskolen NLA, Sigbjørn Sødal kommenterte dette til Unikum, om hvilke konsekvenser som kunne bli aktuelle for studentene:
Antall årsverk, og dermed den totale undervisningskapasiteten og NLAs samlede tilbud av studier og emner, må i hvert fall reduseres på litt sikt for å tilpasse seg et lavere bevilgningsnivå. Det er for tidlig å si hvilke studier eller emner som er mest utsatt for nedleggelse, men de med mange studenter vil typisk være godt skjermet. Studentene vil først merke konsekvensene av eventuelle større nedleggelser fra høsten 2025.
Som tidligere nevnt er NLA blant skolene som vil oppleve størst nedgang i midler, dersom forslaget blir vedtatt. Noe som vil si at enkelte skoler vil oppleve større konsekvenser enn andre. Rektor ved UiA, Sunniva Whittaker, understreker at den økonomiske situasjonen universitet befinner seg kan gå utover studietilbudet på sikt:
UiA prøver i det lengste å skjerme studentene for kutt, og har ingen umiddelbare planer for kutt som vil gå utover studentene. Vi ser imidlertid at den økonomiske situasjonen ser an til å bli enda tøffere i årene som kommer.
Forslag om eksamensavgift
For å demme opp for kuttene til institusjoner for høyere utdanning, kommer regjeringen også med et forslag om å innføre eksamensavgift, for å ta opp igjen fag man allerede har bestått. Det vil si at dersom man ønsker å forbedre karakteren sin, for eksempel for å forbedre snittet sitt til et masteropptak, kan man bli nødt til å betale en sum for det. Avgiften skal dekke summen det koster å gjennomføre et nytt eksamensforsøk. Dersom statsbudsjettet blir vedtatt, kan universitetene og høyskolene i Norge, velge å innføre avgiften fra 1.august 2025. Det er opp til skolene selv, om de vil ta i bruk avgiften. Flere er usikre på om de vil innføre avgiften eller ikke, og forslaget vekket kraftig debatt.
Vi er imot dette forslaget av flere grunner. For det første er det en uthuling av gratisprinsippet og vil kunne forsterke ulikheten mellom studenter som har god råd og de som ikke har det. For det andre vil det koste mye å få på plass et system for å inndrive denne avgiften, sier rektor ved UiA, Sunniva Whittaker.
Rektor ved NLA, Sigbjørn Sødal sier til Unikum at NLA ikke har vurdert en slik avgift, og han påpeker at en slik avgift kan ha konsekvenser i ulike retninger, avhengig av hvor stor avgiften blir. Likevel påpeker han at det kan være noen fordeler med en slik avgift:
En avgift vil øke utgiftene for alle som går opp på nytt, men vil de som vet at de må betale for dette, bli stimulert til å gi opp tidligere eller til å arbeide hardere for å unngå en slik situasjon?
I strid med gratisprinsippet?
I oktober rapporterte nettavisen Khrono, at UiB vil boikotte eksamensavgiften, dersom den blir vedtatt med det nye statsbudsjettet. Videre melder de at flere skoler mener at avgiften strider med gratisprinsippet i det norske utdanningssystemet, og at det vil skape forskjeller mellom studenter med god og dårlig råd. Etter å ha fått spørsmål om UiA vil stille seg bak en slik boikott, svarte Sunniva Whittaker:
Ordet boikott er litt sterkt. Forslaget i statsbudsjett åpner opp for muligheten til å kreve eksamensavgift. Det er ikke et pålegg. Universitetene står mao. fritt til å velge å ikke kreve eksamensavgift, men å ta kuttet. UiA kommer ikke til å innføre denne avgiften i 2025.
Rektor ved NLA, Sigbjørn Sødal svarte at NLA ikke vil stille seg bak en slik boikott.
Gratisprinsippet i høyere utdanning tilsier at alle offentlige utdanningsinstitusjoner ikke kan kreve egenandel på studietilbud som er fullfinansiert av staten. Staten skal ikke dekke alle avgifter som kommer ved å studere, og gratisprinsippet gjelder ikke private høyskoler. De siste årene har vi sett bestemmelser som kan bli sett på som i strid med gratisprinsippet, for eksempel innføringen av studieavgift for internasjonale studenter, som ikke er fra EØS eller Sveits. Dersom avgiften blir innført, kan dette stride med gratisprinsippet. Da Unikum spurte Sunniva Whittaker om hun mente staten er på vei i feil retning, svarte hun dette:
Dette er helt soleklart steg i gal retning. Gratisprinsippet er en viktig verdi i Norge og har gjennom årene gjort det mulig for unge mennesker som ikke har pengesterke foreldre i ryggen til å ta en utdanning. Utdanning er det beste virkemiddelet for sosial utjevning.
Kutt i budsjettet til høyere utdanning kan i verste fall skape konsekvenser for studentene i Norge. Kunnskapsdepartementet ønsker at høyere utdanning skal være tilgjengelig og av høy kvalitet, i tillegg til at det skal bidra til bærekraftig samfunnsutvikling. Enn så lenge vil lærestedene forsøke å skjerme studentene i Agder fra kutt, men diskusjonen om midler til høyere utdanning er langt fra over.
