UiAs ferskeste stolthet, tilbygget i Sigrids Undsets hus (Bygg 46), ble til uten at universitetets fremste eksperter på pedagogikk ble spurt om råd.
I februarutgaven av Unikum kunne man lese om resultatene av byggingen som har foregått i Sigrid Undsets hus, også kalt Bygg 46. Det to etasjer høye tilbygget står nå ferdig. Tre nye undervisningsrom og et stort auditorium fikk en prislapp på 20 millioner kroner. Her skal primært lærerutdanningen holde til.
– Uheldig utforming
Gunnar Horn, senterleder i Pedagogisk Utviklingssenter PULS, sier til Unikum at han ikke er helt fornøyd med hvordan noen av rommene ble seende ut. Hans senter jobber daglig med å fremme universitetspedagogisk kvalitet gjennom utvikling og forskning ved Universitetet i Agder. Horn skulle gjerne sett at PULS i større grad ble trukket inn i hvordan utformingen av rommene skulle være.
– Jeg er litt misfornøyd med resultatet ved et par av rommene. Jeg ser at de kunne blitt mer fleksible og mer funksjonelle hvis man fra starten av hadde tenkt på hva man faktisk ville. Det har ikke vært stilt nok krav til hva slags type pedagogikk man skal drive med her. Det har i stor grad blitt lagt opp til en enveis måte å tenke på. Vi skulle ønske at vi hadde blitt spurt tidligere, forteller senterlederen til Unikum.
Horn forklarer at det ene rommet har noen veldig tunge bord som står etter hverandre. Når du kommer inn i rommet, så må du gå helt bort til den andre veggen for å komme ned til neste avsats. Bordene er så tunge at de er vanskelige å flytte på.
– Hvis du vil ha et annet type oppsett enn det som står der fast, så er det nesten umulig å få til slik som plassen er disponert med de høye avsatsene. Og slik som de bordene og stolene er, så må rommet på en måte være sånn. Det blir også ganske vanskelig å undervise, når rommet er så bredt. Du kan tenke deg å stå og undervise med folk helt i den ene enden og andre folk helt i den andre enden. Da blir det ganske langt mellom underviser og student. Så det er ganske krøklete å ha en forsamling som er så bredt foran seg. Det er rett og slett en uheldig utforming av et undervisningsrom, vil jeg si.
Horn mener det nye bygget setter begrensninger til hva man kan bruke rommene til. Pedagogisk forutsetter det én læringsform med en foreleser som snakker til sin forsamling. Det gir lite rom til andre læringsformer.
Fikk bygningsmessige begrensninger
– Jeg tenker at det er relativt få muligheter for å lage grupper og sirkler med folk i. Hvis folk skal snakke med hverandre og hvis studentene skal ha kontakt seg imellom, så blir det mye vanskeligere på grunn av at det er lagt opp til at læreren skal si noe og studentene skal høre på. Slik oppfatter jeg tenkingen. Begge de to små rommene kunne vært laget mye mer som fleksible rom, hvor man har mulighet til at studentene også kan jobbe i gruppe, for eksempel at de kan jobbe med prosjekt i perioder også samles etterpå, utdyper senterlederen
– Det gikk litt fort frem i Bygg 46?
– Ja, det er helt klart min oppfatning. Men jeg vet ikke hva de har holdt på med tidligere, jeg så bare resultatet.
Planleggingen av Bygg 46 ble startet allerede i 2013. Det ble den gang utarbeidet analyse om behov for undervisningsrom og den rapporten lå til grunn til for å bygge nye klasserom og auditorier. Det ble først vurdert om man skulle bygge i bygg B, men dette ble for komplisert, slik at valget til slutt falt på Bygg 46.
Det var også under vurdering om det skulle bygges et eget bygg der oppe eller om man bare skulle koble det på. Det endte til slutt med det siste alternativet.
– Når du skal koble til et bygg på et eksisterende bygg får du noen bygningsmessige begrensninger. Det ga noen utfordringer til hvordan rommene til slutt så ut. Når rommene ble som de ble nede så er det noen bindinger i bygget som gjorde at det måtte bare bli slik, forklarer driftsdirektør Aanon Bernt Winge Grimnes.
– Gunnar Horn var ikke med i den prosessen, så han kjenner ikke til hvorfor ting har blitt som de har blitt. Det finns en forklaring på hvorfor. Det er ikke fordi det har gått fort eller at denne prosessen har foregått over for lang tid. Alt var forutsett og jeg kjente til at noen kunne komme til å kommentere at det er trinn inne i rommet og at rommet er bredt. Det var ikke så mye å gjøre med det, fortsetter Grimnes.
– Trenger å opplyse hverandre
I forbindelse med byggingen av nytt undervisningsrom der hvor det gamle trykkeriet lå, har det i større grad blitt kommunisert med PULS. Dette for å nne frem til en løsning som begge kan være fornøyd med.
Grimnes innrømmer så smått at PULS kanskje burde fått større innflytelse på Bygg 46 også.
– Når vi nå skal bygge om trykkeriet til et nytt undervisningsrom så skal vi kanskje prøve å tenke litt nytt i stedet for å bygge et tradisjonelt auditorium der nede. ’Nei, kom så lager vi en arbeidsgruppe her. Så ser vi om vi kan få til noe enda bedre enn det vi klarte der borte’. Derfor har vi koblet til PULS som er inne i det pedagogiske. Jeg skjønner Gunnar, men jeg kan forklare hvorfor ting har blitt som det har blitt.
– Mener dere i ettertid at PULS også burde ha blitt trukket inn i byggingen av Bygg 46?
– Det kan godt hende vi burde gjort det. Vi har bygget hele Campus Grimstad og vi har der bygd inne i romløsninger og utvidet med undervisningsrom der også. Det er klart å koble inn ere er nyttig det, for all del. Vi kunne godt ha koblet inn PULS tidligere, men vi har ikke sett at det var så aktuelt. Det er feil å si at det gikk for fort frem. Det er en lang prosess og det var ikke noe som ble til over natta, sier Grimnes.
Det Horn ønsker er at kommunikasjonen skal bli bedre slik at begge parter kan få frem sine synspunkter på hvordan ting skal være. På denne måten kan også andre opplysninger komme frem i lyset.
– Det ligger ingen prestisje i at ting skal være sånn og sånn, men heller at vi trenger å informere hverandre. Så trenger vi å få beskjed om at her er det noen bygningsmessige begrensninger og at det ikke er sikkert at man kan få til alt vi vil, sier Horn.
Tekst: Christian C. Aarstad
Foto: Matias Smørvik