CrossFit: Melkesyre og smertehelvete

Crossfit; en trend vi til stadig blir gjort oppmerksom på. Vi var nysgjerrige på hva som skjuler seg bak snakkisen, og ble med den dedikerte crossfit-utøveren Nicholas Van Ech på trening.

Crossfit er en beinhard treningsform grunnlagt av Greg Glassman og kom skikkelig på banen i år 2000. Siden den gang har øvelsen bare vokst. Ifølge den offisielle nettsiden er crossfit ment å være en treningsform som alle kan være med på og hvor det skal være et åpent og imøtekommende miljø. Men stemmer virkelig dette? Gode rykter skal ha det til at du må være hardbarka i både kropp og hode for å holde ut. Kan en utrent fersking komme seg helskinnet gjennom en enkelt økt?

Crossfit er en høyintensitetstrening som kombinerer flere forskjellig type trening som for eksempel vektløfting, kettlebells, spenst, turn og flere andre former. Mennesker i alle aldre ser ut til å flokke seg til egne treningssentre over hele verden. Kristiansand har hele 4 (!). Kristiansand CrossFit, som ligger på Lund, var det tredje største senteret i Norge og var først ute på Sørlandet. At treningsformen har gitt resultater skal vi på ingen måte betvile, når vi vet at U.S. Navy SEALS bruker det aktivt. Hva i all verden er har jeg sagt ja til å prøve meg på?

Dårligst trent av alle

For dere som kjenner meg er det ingen hemmelighet at jeg er en skikkelig sofagris, eller som noen fortalte meg for noen uker siden – jeg er bedagelig anlagt. Min ideelle dag er så lite aktivitet og så mye film og serier som mulig. Men da Nicholas Van Eck fortalte meg at crossfit var en sport alle kunne gjøre måtte jeg se om det var sant. Han tar med Nora Sande og meg på åpen dag på Kristiansand CrossFit. Nicholas Van Eck, som også har gjort seg bemerket som gitaristen i bandet I am K, er en aktiv crossfit-utøver som forelsket seg i crossfit for et års tid siden. Nora Sande er jenta jeg bor med, og er en ganske mye sprekere person enn meg. Jeg himler med øynene og ler av henne når hun har stått opp tidlig for å trene før skolen. Hun er helt fersk som crossfit-utøver, men jeg har ingen tvil om at hun kommer til å gjøre dette mye bedre enn meg.

Ikke fokus på utseende

Da vi kom til døren var jeg nesten redd for å gå inn. Fra utsiden kan du nemlig se spreke folk drive med utrolige ting som å hoppe oppå kasser som når meg til navlen og slå med store slegger på hva jeg antar er et traktordekk. I motsetning til meg hadde både Nicholas og Nora store smil om munnen.

Crossfit er ikke blant de billigste aktivitene du kan drive med, selv om du kun trenger en t-skjorte, joggebukse og medlemskontingenten. Det er gjerne sistnevnte som koster skjorta. Jeg lurte på hvorfor folk gidder å bruke masse penger på slike medlemsskap, når de kan gjøre akkurat det samme på rimeligere treningsstudioer.

– Selv om det er lett å tenke at crossfit bare kan gjøres på en vanlig treningssenter er det mye bedre å bruke et crossfit-senter. Jeg har selv prøvd begge deler, men på CrossFit Kristiansand får jeg god oppfølging, det er ingen fokus på utseende, du kan komme som du vil og det er ingen speil her. Vi lærer å kjenne hverandre, hjelper hverandre til å nå målene våre og blir gode venner, forteller Nicholas.

Det var ikke vanskelig å se at samholdet var annerledes her. Alle hilste på hverandre og Nora og jeg fikk mange smil og etterhvert litt skryt.

Da vi omsider hadde fått hengt fra oss og kikket litt rundt, møtte vi Steve Boutcher, én av de to eierne av senteret. Da han begynte å forklare hva vi skulle gjøre begynte jeg faktisk å bli litt gira. En mann med mer smittende godt humør skal du lete lenge etter. Han viste og forklarte de tre øvelsene vi skulle gjøre: fire “burpee box jumps”, seks “wall balls” og åtte “dumbbell ground to overhead”. Jeg fikk litt panikk og spesielt da jeg så kassen vi skulle hoppe oppå. For å være helt ærlig, trodde jeg han kødda og at det var noe mindre jeg kunne bruke, men nei da. Her var det bare å finne all spenst jeg hadde i kroppen.

Kjempetøft og slitsomt

Etter en kjempetøff oppvarming var det bare å finne fram utstyret. Heldigvis fikk jeg og Nora god hjelp til å finne en vekt og en medisinball som passet oss. Vi fikk også enda en gjennomgang i hvordan øvelsene var og god veiledning på hvordan vi skulle gjøre dem på en ordentlig måte. Steve satte igang en klokke på veggen som viste at vi skulle ha full gass i fem minutter før to minutter pause, og dette skulle vi igjennom tre ganger. 15 minutter trening høres ikke mye ut. Det høres faktisk ganske overkommelig ut. Jammen tok jeg feil. Det første minuttet føltes ut som ti, og jeg kjente allerede etter bare tre minutter at svetten rant inn i øynene mine. Lungene mine hylte og svei og jeg kjente hodet begynte å banke. Hele kroppen min strittet imot, men jeg fortsatte. Vi hadde fått klar beskjed om at vi skulle gjøre det i vårt tempo, men skulle jeg gjort det i mitt tempo hadde jeg stoppet etter første pause. Sånn gikk det ikke. Jeg skulle prøve dette skikkelig, og det selv om øynene og lungene svei mer enn de noen gang har gjort tidligere.

Da pausene kom orket jeg nesten ikke flytte meg de tre meterne det var til vannflasken min. Da jeg kom bort bare lå jeg på gulvet med lukkede øyene i håp om at stjernene jeg så skulle forsvinne idet jeg åpnet øynene.

Nora og Nicholas smilte der de satt på vanlig måte og snakket om hvor mange runder de hadde. Jeg klarte så vidt å få ut lyd nok til å stønne og sukke. Steve gikk hele tiden rundt og passet på at ting ble gjort riktig og ga oppmuntrende kommentarer. Hadde det ikke vært for det hadde jeg gitt opp.

Min venn sofa

Da timen endelig var over og jeg hadde gjennomført, kom det inspirerende og snille kommentarer fra Nicholas og Nora. Nå var heldigvis de også slitne, og vi ble alle sittende noen minutter. Da opprydningen skulle ta sted kjente jeg det første hintet av hvordan den neste uken min skulle bli. Hva jeg ble fortalt var melkesyre i bena og kondisen som banket på i hodet gjorde at hele kroppen min var mør og rett og slett vond. Jeg hadde fått en kjempehodepine og syntes det var vanskelig å gå.

Da jeg var hjemme kjente jeg at kroppen gradvis stivnet. Kvalmen steg og hodet mitt ville ikke slutte å banke. Da jeg endelig kom meg i dusjen var det latterlig vondt å løfte armene de få centimeterne for å rekke såpen – og jeg visste ærlig talt ikke om jeg skulle le eller grine på det tidspunktet. Lite viste jeg at dette skulle være den minst vonde bevegelsen på nesten en uke. Jeg gikk nemlig og la meg med en gang, og sto ikke opp av sengen min før nesten morgen. Og alle bevegelser, alle ting jeg måtte gjøre den neste uken var så mye vondere enn jeg noen gang kunne sett for meg. Så støl har jeg aldri vært før.

Jeg har fått høre i ettertid at du burde ha litt styrke i kroppen før du begynner, men skal jeg tro Nicholas får du såpass god hjelp at du kan komme som du er, uansett alder og nivå.

– Folk snakker ned om crossfit fordi de tror at man blir skadet og slikt. Det er bare tøys. Kun folk som ikke har prøvd det, tror det. Jeg så folk på andre treningssentre som dro markløft og så ut som en reke, men instruktøren grep aldri inn. Hos oss har du coach hver gang som følger med og gir deg veiledning underveis uansett om du har tatt i en stang før eller om du har vært toppidrettnivå.

Liker du å trene og møte hyggelige mennesker som hjelper deg med målene dine er kanskje crossfit noe for deg. Jeg har lært at sofaen er min beste venn, og jeg har ikke tenkt til å være utro igjen. Jeg er helt komfortabel med å være “et bedagelig anlagt menneske”.

Tekst: Mia Wright
Foto: Magnus Hanserud Ljøstad