Lørdag 23. september, i det herrens år 2017 arrangerte noen hyggelige sjeler fra KSI og UiA et løp for TV-aksjonen. Deres edle nestekjærlige motiver er langt unna min djevelske og egosentriske motivasjon for å vise fysisk overlegenhet.
Rundt aluminium-spøkelse foran hovedinngangen på Campus samlet en variert forsamling av shortser, thights og en modig rullestol seg for å kappspringe til torvet ved domkirken. En blåkledd frivillig blåste i en dommerfløyte og forsamlingen akselererte nedover mot Spicheren (treningssenter og tempel for dyrking av det egosentriske verdensbildet).
Allerede foran de enorme bokstavene på betongmonstrositeten KKG begynner mine bein å svikte sin herre. Hjalp det ikke å ha på seg en ekstra stram bokser? Hadde mitt lovlige dopingmiddel fiskekaker sviktet meg? Ny prioritet i nedoverbakken i Oddernesveien: Tenke ut unnskyldninger og løgnhistorier som troverdig bortforklarer alle forbi-passeringene jeg påføres.
Arkitekten Thilo Schoder tegnet massevis av sære bygg på Lund med unike detaljer i Bauhaus-stil. Disse halter jeg forbi og forbanner kommunen for manglende initiativ til å bygge en tredje bro fra Kjøita som ville spart meg for minutter med selvpåført lidelse.
Foran den lille hvite Baptist-kirken i Rådhusgaten skjer det et mirakel som overgår Det nye testamentet: Undertegnede løper forbi en shorts- og pannebåndkledd fyr som også har overvurdert seg selv. Seier for egoet.
Ved målgang på torvet blir jeg tatt imot av Rektor Frank og Kai Steffen som er altfor entusiastiske sett i forhold til plasseringen min. Dårlig presedens å juble for laber egeninnsats, håper ikke jubelen er like høy når strykverdige eksamener leveres. Føler meg som en unge når jeg får deltaker-medalje.
Ikke premier bortskjemte selvopptatte unger for middelmådighet, det kan bli politiker/moteblogger/kommentarfelt-troll av slikt. Gi heller til de ungene som vokser opp i krigssoner når TV-aksjonen kommer bankende den 22. oktober.
Tekst: Bastian Wiik
Foto: Gunnar Langeland
