Her om dagen var det klart for en tur ut på byen for min del. Listen over ærender var kort, og det var tidlig på dagen. Dette vil jo gå fort, og så er det tidlig hjem for å gjøre noe produktivt der. Men til min store overraskelse, så er byen tom og øde som en ørken. Og banken er like øde og forlatt som resten av byen, så takk og farvel til det jeg skulle fikse der! «Hva er det som skjer?!» spør jeg meg selv nesten høyt, så det gir gjenklang i den tomme bygate. Med unntak av et og annet fjernt måkeskrik, en liten spurv som kommer flygende, og skjærer som krangler i det fjerne, så er det som tatt rett ut av en katastrofefilm, når hovedpersonen går gjennom øde og forlatte gater, etter at hele menneskeheten har daua ut. Et øyeblikk er det som om jeg skal klype meg i hånda; Corona-nedstengingen er jo over for flere år siden, det kan ikke være det! Så hva er det da som skjer?! Så slår det meg som lyn fra klar himmel: det er DEN tiden av året igjen. Den tiden av året hvor de guddommelige røde dagene kommer som perler på snor. Folk skal opp i sine flotte hyttepalass, og det er ut på ski! Og så skal hele samfunnet stenges ned som følge av dette.
Av alle rare påfunn en kunne finne på, så var det dette en kom på! Flere dager på raden, så skal alt sammen stenges ned. Trenger du å snakke med banken om noe som helst? Det er bare å glemme det! Hva om du må innom kommunen eller fylket for å ordne noe? Ikke bare er kommunen treg i vendingen til vanlig, men nå har kommunen stengt dørene og reist til fjells! En får håpe det ikke blir som Fjolls til Fjells da. En kan trøste seg med at en i hvert fall får et tilbakeblikk til visse dager, for noen år tilbake, som virker som om det var for hundre år siden, og da vi alle var så mye yngre, og verden fremdeles virket så stor og skummel; nemlig Coronanedstenginga. Husker du den nedstenginga? Føles da vitterlig som om det var for hundre år siden nå, eller hva?! En begynner nesten å føle seg gammel. Bare at nå trenger man ikke bruke hverken munnbind, eller holde 1 meters avstand, og man trenger ikke tenke på å ta med seg spritflaska hele tida. Og smittesporing, det er jo da også noe en slipper å måtte tenke på.
Og alt dette er så innebygget at det er jo rene guddommeligheten. Guddommelige røde dager, guddommelige åpningstider, og den aller så guddommelige turen til fjells for så mange. Det er jo ingenting som er viktigere enn dette. Det er bare å stenge ned, og så er det rett til fjells. At det kan være nødvendige tjenester som stenger ned, bank, skattevesen, veivesenet, kommunen, fylket, mange andre, nei det er jo ikke så viktig det. Her er det fri, fri, og fri igjen som er det som teller aller mest! Og for hva?! Jo, for at en eller annen stakkars fyr for ørten pil og blomkål tusener av år siden ble arrestert! Ikke bare ble fyren arrestert! Han ble jo til og med hengt opp og festet på et kors! ET KORS! Et kors hvor fyren daua! Daua en meget pinefull, sakte død. Og dette er noe vi skal feire?! Med å stenge samfunnet vårt ned i flere dager på rappen? Ok da, fyren fant ut at det å være dau var nokså kjedelig og trist, så han fant ut at han skulle stå opp igjen. Så NOE har vi å feire da, at han som folk trodde var dau som en sild, tydeligvis ikke var like dau som en sild likevel. Men det kan da finnes en bedre måte å feire at en som en trodde var dau, ikke var dau likevel, enn at en skal få en stakkar som er ute å går i bygatene, til å tro at alle andre i byen er like daue i vår tid, som den stakkars fyren ble trodd å være dau for ørten pil og blomkål tusener av år siden.
Derfor lanserer jeg et nytt forslag; i stedet for guddommelige røde dager, og valfarting til fjells, så maler vi nå alle disse guddommelige røde dager hvite, og så samles vi alle på torget til en real runde med linjedans! Høres ikke det ut som en bedre plan for å feire at en fyr som alle trodde var dau, ikke var dau likevel, enn at byen vår skal bli en spøkelsesby en gang hvert år?
Og til sist vil jeg gjerne si helt til sist; hva pokker er det som vil være svært fristende og spennende nok til at en som har kastet på seg plankepysjen (og nei, jeg har IKKE sjekket om denne fyren for ørten pil og blomkål tusener av siden ble gravlagt i kiste eller hva det nå var), finner det for godt å plutselig våkne opp igjen?! Jeg mener, det må jo uten tvil ha skremt vannet av dem som var vitne til det hele, om ikke stakkarene falt daue om selv av sjokket! Så hva VAR DET?!
Oversiktsbilde fra Freepik: ilovehz; https://www.freepik.com/free-photo/outdoor-flowers-camp-beautiful_1118886.htm#fromView=search&page=1&position=16&uuid=ca1afcd6-ed08-43a6-b6cd-b0640ee61e3c
