Felles for de nordiske landene, er at det finnes finansieringsmuligheter for studenter. Men der stopper likheten. Forskjellene er store både i stipend og lån.
I en rapport utgitt av ASIN (Arbeidsgruppen for studiestøtte i Norden – de statlige studiefinansieringene) er det de danske studentene som klart kommer best ut. Både total støtte og stipendandel varierer. Islendingene får også noe mer enn de norske. Svenskene og finnene får mindre enn de norske.
For en fulltidsstudent med 3-årig studie uten annen inntekt får danskene ca. 137.600 kr pr år i støtte. (Utbetalingen er riktignok noe høyere, men danskene må betale skatt av stipendet). Stipendet utgjør 63 % av den totale støtten. For de norske studentene er støtten 117.200 kr, hvorav 40 % er stipend. Islendingene får det hele som lån.
Studiestøtten vil være rangert slik etter stipendets størrelse:
| Stipend | Lån | Totalt | Andel
stipend |
|
| Danmark* | 86.817 | 50.748 | 137.565 | 63,1 |
| Norge | 48.488 | 70.451 | 121.220 | 40,0 |
| Sverige | 31.287 | 72.732 | 103.360 | 30,3 |
| Finland* | 22.668 | 58.873 | 81.541 | 27,8 |
| Island | 0 | 127.050 | 127.050 | 0 |
Kilde: ASIN, regnet om fra DKK til NOK etter kurs 134,77 *) Stipendet er etter skatt.
Selv om danskene har den beste finansieringen, vil danskene (etter år 2017) ha en begrensing på kun en bachelor eller en master. Begynner de på sin andre eller tredje bachelor stopper den statlige finansieringen.
Felles for alle de Nordiske landene er at støtten blir avkortet ved inntekter. Danskene har ei inntektsgrense på 216.300 kroner, mens for Norge er grensen 182.575 kroner.
Levekostnader og lønnsnivå varierer fra land til land, og i alle landene har mange av studentene arbeid ved siden av studiene. I følge ASINs rapport vil studenter som jobber 10 timer pr. uke oppnå best kjøpekraft i Sverige. Det er da tatt hensyn til gjennomsnittlig lønn, prisnivå, skatt og eventuelt trekk i studiestøtten.
Tekst: Morten Fjelldalen
