Skrevet av Jaamac Philip Korn
Hvor mye må en arbeidstaker tåle på en arbeidsplass?
Studenter er ofte avhengig av arbeidsinntekter ved siden studiene. De er også en gruppe som ofte blir utsatt for utfordrende arbeidsvilkår, noe enkelte ansatte og kunder på Joker butikken på UiA campus Kristiansand dessverre har fått oppleve.
Ni av ti studenter har i tillegg arbeidsinntekter fra jobb eller næringsvirksomhet, skriver SSB i sin rapport fra 2020. Det viser hvor viktig det er for studenter å finne seg en deltidsjobb. Det er faktisk rundt 72% av studentene som jobber ved siden av studiene. En medianinntekt på ca. 10.000 kroner i måneden viser at det er en viktig del av studentøkonomien for de aller fleste.
Samtidig er de sårbare arbeidstakere, i den forstand at de er unge og har lite erfaring fra arbeidsmarkedet. For mange er det kanskje den første ordentlige jobben. Statistikken fra 2017 viser nemlig at det er en nedgang i andel 17-åringer som har en deltidsjobb. Det vil si at det første møtet med arbeidsmarkedet er ofte under studietiden. Koronakrisen har ført til ytterlige utfordringer ettersom mange studenter jobber i servicebransjen og dette fører til at flere kjemper om et begrenset jobbtilbud.
— Dessverre ser vi hos oss at unge arbeidstakere, og særlig da studenter, er en utsatt gruppe når det kommer til useriøse arbeidsplasser. De er sårbare fordi de ofte ikke vet hva de har krav på, og de sjelden er organisert. De jobber ofte i bransjer med stor gjennomtrekk av ansatte, og veldig ofte deltid, noe som gjør at mange ikke ser poenget med å organisere seg. Da er det beklageligvis lite vi kan gjøre for dem, sier Martha Simonsen som er organisasjonsmedarbeider for LO Agder.
— Vi kan ikke få understreket nok viktigheten av å være organisert. Som student kan du organisere deg i LO, slik at du blant annet kan få hjelp til vanskelige situasjoner på jobb. Da har du noen å støtte deg på i situasjoner du møter, og du har også noen du kan spørre dersom du er usikker på arbeidsforholdene på arbeidsplassen din, fortsetter hun.
— Uklare arbeidskontrakter, manglende vaktlister, og useriøs ledelse er noe av det vi ser resultater av når vi er ute på LOs årlige sommerpatrulje. Sommerpatruljen har vi hver sommer, og da er vi innom bedrifter med unge arbeidstakere, og sjekker hvordan det står til på arbeidsplassen.
Studenter kan lett bli offer for dårlig arbeidsvilkår
Som karriereveileder har jeg en stor interesse for det å bidra til økt karrierekompetanse. Det er særlig viktig for nettopp disse arbeidstakere, som ikke har mye erfaring fra arbeidsbransjen og som ofte kan være veldig ivrige på å selge seg inn som arbeidstaker, ettersom studenter jevnlig hører at jobberfaring er nøkkelen for å finne seg en jobb etter studiene. Det kan derfor bidra til en større tilbøyelighet for å akseptere jobbvilkår som ellers ikke ville ha vært akseptert. Og det virker som om noen utnytter akkurat disse faktorene, at studenter trenger en jobb, ønsker å jobbe, er uerfarne arbeidstakere og aksepterer mer enn de egentlig burde akseptere. Og ut ifra det vi har hørt kan det dessverre virke som om Joker Gimle, selve studentbutikken på UiA campus Kristiansand, er blant disse.
Jeg var i kontakt med flere tidligere ansatt og én tidligere kunde til butikken etter at jeg fikk høre om litt spesielle arbeidsforhold der. Men selvsagt, så er det bare individuelle opplevelser og det som kommer fram i saken nedenfor er dermed ikke nødvendigvis et helhetsbilde. Likevel formidlet de enkelte ansatte et bilde av en arbeidsplass som ikke er slik den skal være.
— Det var den verste jobben jeg har hatt, sier en tidligere ansatt som ønsker å være anonym, som alle kildene til denne artikkelen. Sjefen var rett og slett grusom mot ansatte og jeg selv merket at jeg gruet meg enormt til å gå på jobb, i frykt for at jeg kom til å gjøre en liten feil. Jeg burde ha skjønt det allerede på jobbintervjuet hvor hun uttalte at hennes ansatte måtte tåle «at hun kunne være en øks», sier ei ung kvinne som har jobbet for denne butikken før.
— Det var ved flere anledninger at kollegaer har begynt å gråte på jobb grunnet kjefting, forteller en annen tidligere ansatt, fortsetter hun.
Ut i fra de forskjellige tilbakemeldingene som jeg har fått da jeg begynte å etterforske denne saken, var det mange som hadde en opplevelse om at filleting kunne bli blåst ut av proporsjon og at selve arbeidsmiljøet var helt uakseptabelt.
— Jeg fikk tilsnakk om småting som ikke alltid gjaldt meg, men det var den som var på jobb som fikk tilsnakken. F.eks at tusjene og kulepennene sto feil vei – fordi de tørket dermed ut fortere hvis de sto feil vei eller at en får oppgaver som ledelsen kunne gjøre selv, og at det hadde tatt kortere tid dersom de gjennomførte oppgaven selv enn å få en annen person bort til der oppgaven skulle gjennomføres. F.eks løfte inn en kasse med poteter i grønnsakshyllen, forteller en annen tidligere ansatt.
Rasisme påvirker fortsatt
Men er det bare «ugreit» eller er det faktisk mer enn det? Arbeidsmiljølovens kapittel 4 definerer ganske nøye krav til arbeidsmiljøet. Der står det blant annet at arbeidsmiljøet må være fullt forsvarlig også med tanke på arbeidstakernes psykiske helse og velferd. Dessuten skal arbeidstakernes integritet og verdighet ivaretas. Det kommer dermed et rettslig perspektiv i tillegg til det moralske perspektivet som må tas hensyn til.
Men hva om du ikke en gang får sjansen til å vise at du er en god arbeidstaker? Hva om du blir ikke vurdert for en helt hårreisende grunn – nemlig fordommer?
— Jeg var på leting etter en deltidsjobb som kunne kombineres med studiene mine. Joker, den som var før rett på siden at Spicheren, hadde en annonse i døren at de trengte folk. «Stillingen passer for studenter, fleksibel, osv…» Jøss, tenkte jeg, perfekt for meg! Jeg tok CV-en med meg og gikk inn og spurte om jeg kunne levere min CV fordi jeg var veldig interessert i stillingen. Hun dama, som var daglig leder og muligens fortsatt er det, snudde seg mot meg, ga meg et langt blikk og sa «Vi ansetter ikke folk med piercinger!». Jeg hadde én piercing i bryn, men ikke noe veldig stort. Jeg var litt sjokkert fordi hun sa det på en ganske stygg måte. Jeg sa at hun kanskje kan se på CV-en min og vurdere meg ut fra kompetansen jeg har. Hva hadde dette å gjøre med en piercing? Så svarte hun: «Vi ansetter ikke folk som bruker narkotika eller har ikke dusjet på 2 uker heller!» Jeg skal aldri glemme hvor liten, usynlig og lite verdt jeg følte meg den dagen fordi jeg visste at dette var egentlig på grunn av min utenlandske opprinnelse.
— Når jeg jobbet der etterspurte jeg hvorfor vi ansatte bare var kvinner. Da fikk jeg beskjed om at tidligere menn som har jobbet der ikke har jobbet rask og hurtig nok, og at de ikke var flinke nok til ulike saker og ting, forteller en annen tidligere ansatt.
En annen periode viser nokså tydelig at det var fordømmer og visse holdninger i ledelsen som fører til at mannlige og/eller utenlandske personer ikke blir ansett som aktuelle medarbeidere. Og at ledelsen kommenterte på søknaden til en utenlandsk mann at «personen antakeligvis ikke jobbet hurtig nok, og at personen ikke var flytende nok i norsk. Altså, ut fra deres tidligere erfaringer ikke var god nok.» Vel og merke uten at ledelsen har møtt vedkommende og til tross for at en ansatt hadde gitt en – etter egen opplevelse – positiv beskrivelse av personen som leverte inn sin søknad. Slike opplevelser kan sette spor og varige (psykiske) men.
At dette ikke bare er et problem i denne settingen, men noe som finnes mange steder, viser saken til Kevin Rydland i NRK, som egentlig heter Marianayagam, men som valgte å endre navnet sitt på søknader for å få svar, som han forteller til NRK. (https://www.nrk.no/kultur/matte-bytte-navn-for-a-fa-jobb-1.16045907?fbclid=IwAR0c26tLMI3sqjD41SFb1rXE-XM4PATHhgiqMKlKhWwE1mgCET4ykCdDZVM)
Som karriereveileder treffer jeg ofte personer som enten har kommet fra et annet land eller har foreldre som var innvandrere. Disse personene forteller meg ofte om hvordan opplevelse av rasisme og diskriminering har vært en ekstrem påkjenning for dem. Mange har hatt et vanskelig forhold til arbeidsmarkedet i etterkant og satte spørsmålstegn ved sin egen kompetanse og verdighet. Derfor er det ekstra viktig å sørge for at det er tydelig at vi som samfunnet ikke godtar noe slikt.
Dårlig arbeidsmiljø påvirker også kundene
Men det er ikke bare ansatte dette går utover. Også mange kunder har klaget på det de opplever som et dårlig miljø.
— Et problem i den forbindelsen som jeg også syns er ubehagelig er at de ansatte har hatt en praksis med å slå av sensor på inngangsdøren og har satt denne på en liten glipe. Glipen har vært stor nok til at jeg selv har kommet meg inn, men den har vært såpass liten at hadde det kommet en litt overvektig person måtte vedkommende søkt kontakt med de ansatte gjennom glassdøren for å be om at de åpner døren mer så vedkommende kan gå inn. Dette vil jeg tro har kunnet skape noen ubehagelige opplevelser for kunder som er større enn meg selv. For ikke å snakke om personer med funksjonsnedsettelser som bruker rullator, krykker eller sitter i rullestol, sier en kunde som nå unngår å handle på denne butikken.
At vedkommende derimot ikke er den eneste som har hatt en slik opplevelse viser mange anmeldelser på Google. Her er det folk som skriver om et åpenlyst dårlig arbeidsmiljø, om kunder som har blitt tatt tak i for å bli kastet ut av butikken og dårlig kundeservice. Mange av disse anmeldelsene og også mye av tilbakemeldingen som jeg har mottatt i forbindelse med denne artikkelen peker på at det er et problem med selve butikkledelsen. Men hvordan kan det ikke være at det blir tatt tak i det selv om problemet har bestått i mange år? Det lurer også en tidligere ansatt på som sier at «det er ikke bra at ingen har skjønt hva som foregår i den butikken, eller at ingen høyere opp i Joker/Norges Gruppen har reagert på at flere titalls ansatte slutter i året.»
Kjøpmannshuset og SiA ønsker ikke at det skal være sånn
Selv om det som kommer frem her er individuelle opplevelser fra tidligere ansatte, kunder og personer som ønsket å jobbe for Jokeren, er det dermed ikke noe fakta i seg selv, har vi gitt Kjøpmannshuset, som eier Jokerbutikkene, og Joker Gimle gitt anledning til å svare på det.
— Når det gjelder anmeldelsene på Google så er vi gjort kjent med dem og synes selvsagt ikke det er hyggelig lesning. Dette er en kanal vi vil følge bedre med på i fremtiden, svarer Hanne Evensen som er kommunikasjonssjef til Kjøpmannshuset Norge AS.
På selskapets hjemmeside presenteres det kjerneverdier og visjonen til Joker-kjeden. Lokal tilhørighet, engasjement, trivsel og personlig service skal være verdiene som skal hjelpe Joker å nå sitt mål om at «Kunden ønsker ikke å gå andre steder enn til oss».
— Vi synes det er veldig synd at noen har hatt dårlige opplevelser i en av våre butikker, sånn skal det ikke være. De hendelsene som blir beskrevet her er overhodet ikke i tråd med våre verdier og det er ikke sånn det skal være i våre butikker, hverken for ansatte eller kunder. Vi er derfor takknemlige for at vi blir informert sånn at vi har mulighet til å ta tak i dette og rydde opp. Vi jobber nå med det og ønsker å bygge opp igjen tillitsforholdet til studentene og lokalmiljøet. Vi lever av fornøyde kunder og ansatte så det har høyeste prioritet hos oss, svarer Evensen videre i e-posten.
Dette stiller seg også Bjørn Steinar Foss bak, som er driftssjef for Joker/Nærbutikken i region sørøst som svarer på vegne av butikken og ut over det ikke ønsker å kommentere saken ytterlige.
Siden denne butikken ligger i studentsenteret på UiA sin campus i Kristiansand, er det SiA som er utleier for Jokerbutikken.
— SiA som utleier for Joker Gimle sine lokaler har per dags dato ikke mottatt klager/varsler, og er ikke en part i saken, sier leder for Marked og Kommunikasjon Jahn Olav Marum. Vi kan derfor ikke uttale oss konkret i denne saken. SiA er imidlertid svært opptatt av at studentene har gode rammer og trivsel på alle områder i studentlivet, og dette gjennomsyrer det SiA jobber med. Dette gjelder både i forhold til studenter som er ansatt i SiA, og måten vi møter studentene på gjennom våre ulike tjenester, skriver Jan Olav Marum som er leder for marked og kommunikasjon for SiA i en e-post.
Det er flere som jobber for studentenes rettigheter
— LOs eget studentlag, LO-studentene UiA, jobber hele tiden for å bedre studenters rettigheter, sier Simonsen fra LO.
I våre individuelle karrierevalg er det derfor viktig å ta høyde for sine egne behov og ønsker. Det er viktig at vi vet om hvor vi setter grenser for det vi tåler og det vi ikke tåler. Som svaret fra SiA viser, er det også viktig å si ifra om man opplever noe som man synes er ugreit. De ansvarlige personene kan nemlig bare ta tak i ting de vet noe om. Selv om man som «ikke ennå ferdig»-utdannet eller som nyutdannet føler at man stiller veldig svak, så er det faktisk lov å stille visse krav og man trenger ikke å tåle alt.
I løpet av sommeren har stillingen som butikkleder for Joker Gimle har vært utlyst og det er derfor grunn til å tro at ledelsen i butikken nå ikke lenger er den samme.