I Kristiansand fungerer tre arenaer som byens litteraturhus. Ett i folkebiblioteket, ett som skal inn i Teateret og ett som er uten et faktisk hus, men som likevel har en vaktmester.
Litteraturhuset i Kristiansand oppstod 31. januar 2015. Da fikk Håland tilbud om et tomt butikklokale i øvre Tollbodgata, ved siden av Zar Frisør, av Trafo, for sitt første arrangement. Dette var et POP UP arrangement i samarbeid med Trafo, og som også fikk støtte av Sparebanken Sør. Her ble det opplesning, musikk og salg av egen fanzine og andre tekster. Lokalet er nå revet i forbindelse med byggingen der.
Atle Håland er en ung mann i vinden, med sin andre diktsamling rykende fersk i butikkene er han daglig leder av Litteraturhuset i Kristiansand, sammen med en vaktmester og andre engasjerte som hjelper til. Selv sier han at det er «et mobilt hus for å kunne holde litteraturen i bevegelse». Men hva betyr egentlig dette? Ifølge ham betyr det at det ikke er et faktisk, fysisk, hus. Det er kanskje heller et slags konsept rundt litteratur. For Atle er det viktig å etablere et litteraturmiljø, før det kan etableres et hus. Det er mange hus som har blitt etablert, men som har blitt stående tomme, mener han. Men hvorfor har Litteraturhuset da en vaktmester? Da Unikum kontaktet vaktmesteren, Erlend Wichne, fikk vi denne fantastiske arbeidsbeskrivelsen:
Mine oppgaver (jfr. arbeidsbeskrivelsen):
Litteratur er en språklig prosess, ikke et språklig mål. Hus er noe noen (f.eks. mennesker) eller noe (f.eks. minner) bebor. Litteraturhus er bygget som konstrueres kontinuerlig rundt oss (rives ned) i prosessen kalt «litteratur». Med ny litteratur (streng forstand) bygges det på nye rom, monteres det opp nye kraner, settes det inn nye ildsted, sprittusjes det over nye vegger, utvides det med nye loft, skammekroker, osv. i bygget. Eller ny utsikt. Septiktank i hagen. Hva jeg gjør består stort sett i å utføre forefallende arbeid. Der hvor vannet ikke lenger renner, får jeg den til å renne – du vet:
fjerne hår og fett i sluken. Dersom ventilasjonen er dårlig, må vi lufte, kanskje installere klimaanlegg, hamre hol i en vegg. Alt det vanlige med hus, om du skjønner. Kanskje bør renovasjonsarbeider på fasaden skje, kanskje er bærebjelker angrepne av råte. I så måte skal jeg sørge for at arbeidet med å erstatte bjelkene / reparere fasaden kommer i gang.
Debatten om litteraturhuset
Håland startet sitt litteraturhus etter en debatt litteraturtilbudet i Kristiansand. Folkebiblioteket i Kristiansand har lenge jobbet med å fylle funksjonen som litteraturhus, og har mange litteraturarrangementer under beltet, og enda flere kommer. Forfattersentrum Sørlandet er en aktør som er med å arrangere en del av dem, både på biblioteket og andre steder, men de har også sine egne arrangementer slik som Fredagslunsj.
Den tredje aktøren er Litteraturhuset Agder. I 2015 skrev Kristiansandavisa at de var interessert i å starte i det gamle Nokas-bygget, men nå sier Alf Kjetil Igland, én av fire komitemedlemmer, at planene der har blitt satt på vent. Den nye planen er å komme i gang i Teateret, og å starte opp senere i høst og satse bredere høsten 2017 når Teateret er ferdig oppusset. Da sier Igland at de vil ha arrangementer ikke bare i Kristiansand, men ellers også i Agder. Da vil de satse på større debatter både med et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv, men med litteratur av ulike typer i bunn. Altså var det tre littraturhus i vinden på samme tid. Håland sier muntert at hvis det var plass til to, var det vel plass til tre.
Alternative events
Litteraturhuset har hatt flere arrangement etter sin oppstart, som blant annet ASFALTPOESI og en hyllest til «De døde poeters samfunn» hvor det var gåtur til Syretoppen i Baneheia. Men det mest interessante akkurat nå, er nok det gjentakende arrangementet Slampoesi. Siden mai i år har Slampoesi blitt arrangert annehver måned. Siste var 18. september hvor jeg var med for å se hva det hele dreide seg om. Atle Håland har fått støtte til sine arrangement i fra Cultiva Ekspress, og også i fra inngangspenger og fanzinesalg på 20 kroner hver.
Slampoesi blir holdt på Vaktbua, en liten intim plass på Odderøya, som holder mange typer arrangementer. Her går det ut på at hvem som helst kan gå opp på scenen og lese sine tekster. Enten om det er dikt, romanutdrag eller sang. Her har du fritt spillerom til å vise hva du jobber med, eller allerede har fått ugitt. Da vi besøkte Vaktbua for litt slampoesi var der var det både dikt i form av SMS-samtale, dikt fra pågående prosjekt, og ferdige, romanutdrag og musikk. Noen leste fra skrevne kilder, noen tok det utenat. Noen tok det på norsk, noen på engelsk. Fritt frem med andre ord. Terskelen var lav, stemningen var høy. Om noen sitter inne med noe de vil vise, noe de vil teste er det fritt frem.
Én by – tre litteraturhus
Litteraturmiljøet i Kristiansand er nok ikke like stort som i litteraturhovedstaden Oslo. Håland sier selv at han mener det gjerne er den samme gruppen mennesker som går på alle arrangementene i byen, og at dette er noe som er verdt å streve etter å bryte. Målet hans er å gjøre alle i Kristiansand interesserte i litteratur.
I artikkelen Kristiansand Avis skrev om Litteraturhuset i slutten av 2014, uttaler flere lokale forfattere om de tror byen trenger ett, eller flere litteraturhus. Biblioteket har allerede mange arrangementer, og mennesker som går på disse, og Litteraturhuset har nå fått sitt faste arrangement Slampoesi.
– Poenget er altså at vi ikke vil ha ødeleggende konkurranse, men tilby et program som gir en merverdi for publikum. Flere litteraturtilbud kan dekke flere behov, og kanskje få flere interessert i litteratur, sier Alf Kjetil Igland.
Tekst og foto: Katrine Tveito
Leave a Reply