Skrevet av Victoria Smuk
15. april. Hva tenker du på når du ser den datoen? Jeg vil tippe at du tenker på Samordna Opptaks frist for å søke høyere utdanning.
Studievalg. Et av de største valgene vi tar i livet. Jeg trodde hvertfall at det var det. Ingenting føltes viktigere for meg på videregående enn det å finne ut hva jeg vil med livet mitt. Jeg ville legge planer for livet. Bli voksen. Ironisk nok føler jeg meg fortsatt ikke voksen i en alder av 20, og halvveis i en bachelorgrad. Jeg håper det får deg til å føle deg bedre med deg selv, og kanskje klarer du å senke skuldrene litt mer etter å ha lest om mine tanker rundt studievalg.
Jeg studerer økonomi og administrasjon (økad), og er nå på andre året i bacheloren. Egentlig var planen min å studere markedsføring og ledelse, et studie som sannsynligvis hadde vært ganske mye enklere for meg som var dårlig i matte før jeg starta på økad. Men er det enkle virkelig alltid det beste?
15. april 2020 begynte å nærme seg med stormskritt. Jeg skulle til å avslutte videregående, og jeg var fast bestemt på å studere markedsføring, helt frem til noen uker før fristen. Etter å ha snakka med mamma, som har master i økonomi, fikk jeg plutselig for meg at jeg ville søke økonomi og administrasjon. Først tenkte jeg å sette økonomi på andreplass, men fant etter hvert ut at jeg ville utfordre meg selv ved å søke det på førsteplass. Jeg tenkte først og fremst på at jeg da får muligheten til å bli siviløkonom, men også på at matte- og tallfagene blir en stor utfordring for meg.
Det gir kanskje ikke helt mening for deg som leser dette at jeg valgte et studie på grunnlag av flere muligheter for master og for å utfordre meg selv. Likevel er jeg glad jeg valgte økonomi fremfor markedsføring, siden det er et veldig allsidig studie. Jeg elsker fortsatt ikke tall og matte. Jeg vet heller ikke om jeg vil fortsette med økonomi-master etter bacheloren. Det jeg vet er at jeg har utvikla meg enormt både faglig og personlig etter å ha flytta til Kristiansand, og at uansett hva jeg finner ut at jeg vil jobbe med, blir økonomigraden min å komme til nytte. Utdanning er sjeldent bortkastet.
Poenget med å studere er (som oftest) å få en jobb. Aller helst en jobb vi faktisk liker. Ofte tenker vi at å velge feil utdanning = en jobb vi ikke liker. I noen tilfeller vil jeg si det stemmer, men absolutt ikke i alle. For hva er egentlig «feil» utdanning? Er det kjedelige fag? Min erfaring er at mange fag som først virker kjedelige, kan bli spennende om man setter seg inn i de. I tillegg vil jeg tro at alle studier har et par kjedelige fag, men det er fag du kanskje kan få bruk for i fremtiden. Og om studiet med et par kjedelige fag kan gi deg en jobb du liker er det kanskje verdt det!
Jeg prøver forresten ikke å si at studievalg er enkelt for alle, eller at man bør presse seg gjennom dødskjedelige studier. Studievalg var kjempevanskelig for meg, og jeg vet fortsatt ikke nøyaktig hva jeg «vil bli». Med det sagt, tror jeg det er viktig at vi husker på at bacheloren du har, ikke nødvendigvis tilsier akkurat hva du MÅ jobbe med. Jeg som går bachelor i økad er for eksempel ikke dømt til en jobb på et kontor med regnskap. Selvsagt er ikke alle studier like generelle som økad, men uansett hvilket studie man går for tror jeg det finnes flere muligheter enn de fleste av oss er klar over.
Om jeg kan komme med to tips til dere, vil jeg anbefale å ikke kun lene seg på utdanninga si. Lev et liv utenom studier, og dyrk andre interesser også. Fordyp deg i fagområder også utenfor studiet. I tillegg vil jeg si det er viktig å tenke langsiktig og å ha mål, men ikke vær redd for å endre mål og retning etter å ha starta på en utdanning.
Som dere kanskje har skjønt har denne studievalgsreisen vært veldig turbulent for meg, og det er den egentlig enda. Jeg aner ikke hva jeg vil til neste år når jeg blir ferdig med bacheloren. Det er helt greit og menneskelig om du heller ikke vet det, til og med hvis du som meg er midt i en bachelor. Det er også helt greit å være 1 av 5 studenter som bytter utdanning. Bare husk at det enkle valget ikke trenger å være det beste. Det var det hvertfall ikke for meg.
