Helt helt helt dissio
ligger i senga venter på
at følelsene skal komme til syne
at hele verden skal gi meg en mitt i trynet
Men det skjer ikke
for jeg sitter i stolen, under dyna,
med sjokoladen, spriten,
og rotet mitt, snusen som bruser.
alt spinner, ingenting skinner,
bare humor som indirekte
direkte, brekker og bender
på ekte venner som du
ikke egentlig er sikker på,
for det er alltid noe du ikke skal si.
alltid en ting du ikke får til
og du later som du har det så bra
smilende og glad hele tiden hahaha
lager unødvendig mye drama,
som brenner opp energien din
gledesdrepende, hatende,
men fortsatt følelseslada uskada, av alt
som gjør vanlig mennesker helt dissosiative..
Du kan, du kan godt komme over på besøk,
men er jeg lei av deg
så bare blir jeg stille, ille, brennende levende,
tenkende om alt det der som ikke gir mening
Uansett hvor mye du skal, skal ikke
Så skal alt sammen hele tiden
ikke si det, men føl på det samme drittet
Føler ikke på facka ting,
røyker heller enn
å bry meg om viktige ting
handler bare om gleden i det hele,
om dritten du ikke vil føle
er jo helt dissio,
helt disincuentro med meg selv,
har glemt det, alt der inne,
ventende, på det levende,
på det sidespeilet du ser
når du ser deg selv i bakspeilet
ikke bli som de jævla taperne, da
ikke bli som morra di, da
ikke bli som fetter’n din, a
Broren din eller læreren din,
vær deg selv, helt dissio
på skala fra 1 til 10
er jeg helt og holdent på gli,
føler ikke en dritt
bare smiler til speilbildet mitt.
ikke så fort at du klarer å se det,
men nok til at du undrer,
hva faen skjer med deg?
For hva skjer med hele dritten,
når du står der i skitten,
og smaker på livet med antidepressiva,
er ikke sånn at du faktisk føler på det.
Hatende, tenkende, overveldende inneslutta,
ser på friends helt utsulta, spiser meg ihjel.
Innenfra – utenfor, ikke vent på det.
ikke vent på det som ikke skjer.
Ikke ta tak i deg selv,
bare vær der i senga, redd for mørket
redd for lyset, redd for dine egne følelser
redd for deg selv,
din demon på skuldra, helt bortreist
i ditt eget trekant drama, du,
deg selv og styggen oppå ryggen,
som skriker inne i øret sier
du er faen meg redd for mørket!
Redd for å lukke øya, redd for å ikke bli elska
redd for å bli forlatt, helt psykopatisk fordi du en gang ble voldtatt
av noen som ikke skulle gjort det
av en voksen idiot som var like dissio
Stalker skyggen av deg selv,
fuglehus uten frø i,
er som om noen var ment for å dø i
ikke skal du heller la de se deg blød
for da vil de se ned på deg og le helt hjernedød
For hva med han som var så kjekk,
at han ble helt knekt
vær gang noen sa han var perfekt
vær gang speilbilde visste seg i speilet
vær gang noen smilte
vær gang noen nevnte hans navn,
hadde han bare lyst på kniven
og ett sosialt selvmord
for han valgte ikke sine gener….
så la de brenne i helvete,
akkurat som den larven
som aldri ble sommerfugl,
skal du komme med en dissiokur til verden.
De er de som er Facka og ikke du!
For i dag er du det eldste du vil være
og det yngste du har vært
så la det synke inn for
tiden er knapp
Så skru på brytern
ikke vær helt bortreist
føl det du må, nå,
helt til du står opp av senga
slenger på deg klærne,
stomper røyken, spriten, og føler,
gråter over alt det du tenker over
Fack it!
lev!
Tekst: Trym Staurheim
