Ida
Har barbert leggene og lagt leppestift
krøllet hår mot nystrøket bluse
eplebåter til frokost
skjelver, røde porselen-lepper slår sprekker
det raser i de innerste rom
hvor mange søyler står igjen, sekunder
har jeg nå
Hodet i sola
Jeg har hodet i sola
mellom tærne mine haster mennesker forbi
hverandre gjennom mørke gater
ja der nede finnes alle slags uhumskheter
krig og krangling og lo etter klamme sokker
og under hælen trykker alt som ble feil
men jeg har tykk hud og hodet i sola
jeg har hodet i sola
Anjali
a stranger called love
in me, there exists an immense strong urge to hit the brakes before the big crash, rather than calmly driving into the sunset. it always goes dark in the end. so, i never turn the key anymore, i crawl my way out before the vicious jaws of life get to bite down on me. so whatever chances i may miss, maybe i’m better off saving myself. i’ve fallen in love countless of times and dropped headfirst more than i care to admit, i wouldn’t know love anymore even if it walked through the door and screamed my name. i wouldn’t even flinch. instead i’d look away and try not to start a fight with a stranger.