Jeg finner meg selv stadig mer alene
Jeg sitter å ser på TV-serier
Jeg summer meg fast til skjermen
Den er som honning, dette er en jævla skummel holdning.
Ignoranse og ensomhet Den går hånd i hånd Med post industrialisert
Når samfunnet er blitt så komplisert, men samtidig ryddig
Vi har likestilling, kjønnskvotering og privatisering, vi har så mange rettigheter. Men vi lærer heller om forhistoriske og gamle tenkere, istedenfor å lære om samfunnet.
Om hvordan det er i stadig skummel forandring. Det er vel min skyld?!
jeg ser heller på bilder på insta
Gir faen i innvandrerkrisa,
Jeg ser heller på «making a murderer» og «min mote» enn å lese meg opp på «tisa» og «ttp» som kan ha stor betydning for livet jeg skal leve videre med
Jeg stemmer ikke for det tar for mye tid, å finne ut om politikk og den slags dritt. Det er alt det samme
De sier alle de samme. Alt er bare spill på galleriet. Jævla gniere som blir manipulerte av lobbyister og de viktige sakene får sjeldent mediadekning.
Så jeg finner meg stadig mer alene
Klisteret foran tven
Biler, penger, pupper, pang pang sex og shit, politikk er noe drit
Postindustrialisert samfunn med impotens hos statsledere og en stadig skjev fordeling Euro/verden brenner
Våkn opp!
Leave a Reply