Frihets- og demokrati-forkjemperen Aleksej Navalnyj døde fredag den 16. februar 2024.
Han var sannsynligvis den mest kjente personen i Russland utenfor landets grenser, kanskje med unntak av Vladimir Putin. Mye av grunnen var hans personlighet og utstråling. Samt at han hadde mange hatter på: journalist, aktivist, politiker, [politisk] influencer på YouTube, ektemann og far. Hans enorme mot, standhaftighet, og humor var umulig å ikke bli smittet av selv om man aldri hadde møtt ham personlig. Noen mennesker har en personlighet som gjør at andre mennesker trekkes mot dem i horder. De kan ikke la være å forandre verden, spørsmålet er bare om de vil gjøre den til et bedre eller verre sted.
Starten
Navalnij startet sin karriere som politiker i det sosial-liberale partiet Jabloko («Eple»). Han fikk oppmerksomhet først fordi han marsjerte sammen med ytre-høyre demonstranter, og deretter la ut groteske videoer på YouTube hvor han skjøt med pistol på insekter (innvandrere). Disse videoene har han i ettertid beklaget. Han har ikke beklaget at han gikk i tog, men sett i kontekst av Russlands politiske landskap var det også forståelig. Han var opptatt av å bygge en allianse som var bred nok til å knekke Putin, og da måtte han ha med seg velgere også fra ytre høyre fløy.
Han hadde en ukuelig optimisme og tro på «fremtidens nydelige Russland», et uttrykk han brukte mye for å beskrive hva han kjempet for.
Mot korrupsjon
Hva la han i dette uttrykket? Først og fremst et Russland uten korrupsjon. Han begynte sin karriere som journalist som korrupsjonsjeger på nettet med egen blogg.
Dernest, et demokratisk Russland. For å bruke hans egne ord, fra et intervju med The Economist i 2017:
«Putins idé er veldig enkel: Han vil være en livslang keiser, tsar og autokrat av Russland. Jeg har liten tvil om at de forsøker å skape et nytt føydalsystem, og at de har en idé i hodene sine om å overføre makt gjennom arv. Vi har allerede et de facto Putinsk aristokrati. Derfor ser jeg på meg selv, i dette politiske systemet, som en person som kjemper mot dette.»
Forgiftet
Aleksej visste svært godt hva han kjempet mot: et hensynsløst regime som ikke har eller hadde noen moralske eller kreative begrensninger når det kom til å kvitte seg med opposisjon. Listen over mennesker, først og fremst opposisjonspolitikere, men også journalister og tidligere agenter, som har blitt drept i Russland siden Putin kom til makten er lang som et vondt år. Boris Nemtsov, politiker, skutt noen hundre meter fra Kremlin på åpen gate. Anna Politkovskaja, journalist, skutt i en heis i bygningen hun bodde i. Aleksandr Litvinenko, tidligere agent, forgiftet i London. Anatolij Sobtsjak, Putins politiske læremester, døde som følge av «hjertestans» på et hotellrom.
Ironisk nok ble Aleksej kjent for de fleste utenfor Russlands grenser nettopp på grunn av at han selv ble forsøkt forgiftet før en flytur i 2020. Det endte med at han ble sendt til Berlin for behandling og overlevde.
Fra Tyskland klarte han å ringe en av kjemikerne, Konstantin Kudrjavtsev. Han var en kjemiker i det russiske føderale sikkerhetsbyrået (FSB) som var ansvarlig for å forgifte ham. Aleksej lurte ham til å tro at han var sekretæren til sjefen i FSB, og Kudrjavtsev tilsto alt. Med andre ord var Navalnij den første personen til å bevise at Russlands president dreper sin egen befolkning. Eventuelt at sjefen for FSB, Aleksander Bortnikov, dreper russere uten en direkte ordre fra Putin; det får være opp til leseren å avgjøre hva som er mest sannsynlig. Episoden ligger fortsatt på YouTube og er verdt å få med seg.
Retur
Da Navalnij i begynnelsen av 2021 selv valgte å returnere til Russland, må han ha visst at han kom til å bli arrestert. Men han kunne ikke holde seg borte fra Russland fordi han elsket det over noe annet på jorden, slik hans kone Julija forklarte det. Motet han utviste var på grensen til dumdristighet, en type mot som er så sterk at det skinner som en sol og lyser opp selv de mørkeste steder. Vanlige mennesker kan ikke forstå det, bare følge etter det for å finne veien gjennom mørket.
Aleksej utstrålte håp. Da han døde ble verden med ett, mye mørkere.
Men han forstod at hvis man vil ha lys, må man skape det selv. Som han selv sa på slutten av den prisbelønte dokumentaren om livet hans:
«Hør, jeg har en veldig åpenbar ting å fortelle deg. Du har ikke lov til å gi opp. Hvis de dreper meg betyr det at vi er utrolig sterke på det tidspunktet. Vi må bruke denne styrken; ikke gi opp, og huske på at vi er en stor kraft som blir holdt nede av disse dårlige menneskene. Bare fordi vi ikke innser hvor sterke vi er. Det eneste som kreves for at ondskapen skal seire er likegyldighet fra gode mennesker. Så ikke vær likegyldig!»
Oversiktsbilde: Moscow City Court Press Service / AFP / Scanpix / LETA
Noen bilder i saken er fra: https://www.feldmanphotography.com/