Det har kanskje aldri vært mer musikk å velge mellom enn nå. Strømmetjenester, kuraterte spillelister, AI-musikkroboter og delbare lenker på sosiale medier, det har aldri vært enklere å finne ny musikk. Men hvis du skulle se på hitlistene og analysere lyttevanene til vår generasjon, ville noen svært fremtredende mønstre garantert dukke opp. Sosiale medier dikterer trender, sjangre blir flytende, sanger er stort sett under tre minutter lange, og albumet er dødt. Skeptikere klager over tapet av god musikk, og med fremveksten av generativ KI ser musikkverdenen ut til å være svøpt i en dyster negativitet. Men hva med å gå tilbake til røttene? Hva med god, gammeldags rock slik de lagde på 60- og 70-tallet? Fungerer det fortsatt for den “bortskjemte ungdommen”? Det er vanskelig å slå fast uten omfattende forskning, men Amund Mathisen har kanskje noe å si om den saken.
Amund Mathisen er en ung norsk singer-songwriter fra Gjøvik som lager “Nord-Europas mykeste folk-rock-musikk”. Mathisen studerer musikk ved UiA og har akkurat gitt ut sitt første album, The Only Heart Around, og lagt ut på en kort norgesturné for å promotere den nye utgivelsen sin. Unikum snakket med Mathisen og dro på konserten hans på Teateret i Kristiansand fredag 11. September.
– Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal beskrive musikken min; jeg antar at singer-songwriter passer best, sier Mathisen. – Jeg skriver bare musikk som jeg synes høres bra ut, og som jeg liker.
I løpet av intervjuet nevner han flere inspirasjonskilder, som The Beatles og Bob Dylan, men også jazz og improvisasjon – noe han begynte å jobbe mer med i løpet av studiene ved universitetet.
– Jeg vil si at variasjonen av sjangre er en styrke. Vi lager musikk som alle kan nyte, og som henter inspirasjon fra flere kilder. Jeg skriver sangene, men alle i bandet kommer med ideer og sine egne bidrag. Det fungerer veldig bra for oss på denne måten!
Amund spiller med bandet sitt, som fant sammen på universitetet. Alle bandmedlemmene hans er nåværende eller tidligere studenter på “rytmisk musikk”. – Tre av oss er fortsatt studenter, og to av guttene har flyttet til Oslo. Det er lettere å bo i Oslo som musiker, men studiemiljøet her er veldig bra. Vi fant hverandre lett og forsto raskt at dette kunne fungere sammen. Og her er vi.
På spørsmål om hvordan det er å være musiker i Kristiansand, sier Mathisen at selv om det ikke er lett, så har situasjonen blitt litt bedre
.
– Det blir bedre, jeg føler det blir bedre for hvert år. Det åpner nye steder, og folk er mer mottakelige for ny musikk. Det hjelper også at noen steder er “spesialiserte”, som nyåpnede Krank, som fokuserer mest på rock/punk, eller Hos Naboen, som er et jazzsted. Men det er fortsatt viktig å snakke om det, og få flere folk – spesielt studenter – involvert. Jeg synes atmosfæren i Kristiansand er veldig koselig fordi folk kjenner hverandre, og det er hyggelig. Vi trenger steder der folk kan møtes og samles, det er viktig!
Konserten var veldig bra. Mathisen spilte foran rundt 100 mennesker på Teateret, og opptredenen føltes veldig jordnær og intim; Mathisen trengte ikke å late som han var noe han ikke var. Hele settet besto av hans nye album, sammen med et ekstranummer og en coverlåt av Paul McCartney, en av hans største inspirasjonskilder.
Lydmessig låt bandet bra, og hvert av medlemmene fikk et øyeblikk til å skinne, fra improviserte gitarsoloer til trommeslageren som satte grooven. Mathisen viste god kontroll på publikum, og pratet og delte historier mellom sangene.
Publikum besto stort sett av medstudenter fra musikk eller bekjente, og det syntes. Folk sang med og kunne mesteparten av repertoaret, noe som bare forsterket den koselige småklubbstemningen.
– Dette publikummet er mye bedre enn på vår forrige konsert i Bergen, kommenterte Mathisen mens bandet rundet av kvelden.
Alt i alt var konserten akkurat det den lovet. En fin, myk rockeopptreden som minnet om klubbscenen på 60- eller 70-tallet, med en ekstra vri fra hjemmepublikummet. Jeg forlot lokalet smilende og oppriktig glad. Godt jobba, Amund Mathisen og bandet ditt – stå på videre!
