Mens kvinner i Saudi-Arabia blir straffet med fengsel, voldtekt og enkelte ganger død for sin kamp for rettigheter, har Oljefondet investert norske sparepenger i landet. Slik burde pengene våre ikke bli brukt; menneskerettighetsbrudd skal aldri belønnes.
Saudi-Arabia er en av de verste landene i verden når det kommer til kvinners rettigheter. I en rapport fra 2017 om globalt kjønnsgap av World Economic Forms ble landet rangert nummer 134 av 145 land. En av grunnene til at landet rangerer så lavt er på grunn av vergesystemet deres. Vergesystemet går ut på at kvinner trenger en verge gjennom hele livet, som er enten et mannlig familiemedlem eller ektemannen. I praksis betyr dette at kvinnene ikke kan gjøre som de vil, men må be om tillatelse for de minste ting, som å handle på butikken alene, og for de større ting, som å anskaffe pass. Kvinner har dermed liten bestemmelsesrett og bevegelsesfrihet. Når man trosser dette vergesystemet, kan straffen bli hard. Samar Badawi er et eksempel på dette. Etter å ha blitt skilt og faren ble vergen hennes igjen, tok hun tilflukt til et krisesenter fordi hun ikke lenger holdt ut at faren mishandlet henne. Fordi hun trosset vergen sin, fikk hun valget mellom å gå tilbake til faren eller å ta en lang straff i fengsel. Samar valgte fengselet. Rettighetskamp i Saudi-Arabia er dermed en kamp med livet på spill som enten ender i fengselet eller døden.
Bevegelsesfriheten er rettighetskampen som har preget Saudi-Arabia mest de siste årene. Siden 90-tallet har saudiske kvinner kjempet for retten til å kjøre bil i hjemlandet. I 2018 fikk de den retten, men aktivistene som kjempet for dette sitter enda i fengsel. En av disse aktivistene var frem til nylig Loujain al-Hathloul. Loujain tok sertifikatet i emiratene og kjørte inn i Saudi-Arabia mens hun filmet live på sosiale medier. Dette endte med at hun ble arrestert for kvinneaktivisme og fikk forbud om å dele innhold på sosiale medier. Loujain ble fengslet på grunn av aktivisme igjen, som myndighetene klassifiserer som terrorisme. Hun ble sluppet ut 10. februar i år etter tre år i fengsel. Det betyr likevel ikke at hun er fri, ettersom hun verken har bevegelsesfrihet eller ytringsfrihet. Nassisma al-Sada er også en aktivist i Saudi-Arabia som har blitt fengslet for hennes aktivisme for bevegelsesfriheten.
Man kan da spørre seg selv hvordan det har seg slik at Saudi-Arabia legaliserte retten for kvinner å kjøre bil samtidig som de fremdeles har fengslet kvinner som kjempet for denne retten. For å forstå dette må man se på resten av landet. Saudi-Arabia er et eneveldig monarki som er styrt av kronprins Mohammed bin Salman fordi kongen er syk. Det er han som har åpnet for at kvinner skal få flere rettigheter og bakgrunnen for dette er nok dessverre ikke for å fremme likestilling for kvinner, men for å få bedre publisitet om landet. Rikdommen de har fått tilegnet seg på grunn av oljen har vist seg å være både ustabil og forbigående. For å trekke til seg andre næringer, som turisme, vil de derfor få landet til å fremstå som plettfritt. Det å gi kvinner lov til å ta del i offentligheten mer som for eksempel i det rådgivende «Shura-rådet», gir dem dermed et bilde som et likestilt og progressivt land som kan ettertrakte seg forskjellige næringer og utenlandske investeringer. Det har derfor ingenting å si for dem, om dette rådet har svært begrenset innflytelse på grunn av det absolutte monarkiet, så lenge bildet av landet ser bra ut.
Man kan dermed se at kvinner får rettigheter med den ene hånden, og blir straffet for å kjempe for rettighetene med den andre. Dette kan forklares med den eneveldige makten kongefamilien har, og hvordan de ikke vil bli utfordret av en opposisjon i landet som kan svekke publisiteten deres. Budskapet til kongefamilien er dermed at de kan gi befolkningen rettigheter hvis det passer dem, men befolkningen kan ikke kreve noe som helst fra dem.
Det er et slikt land Norge støtter med Oljefondet.
Når man ser menneskerettighetsbrudd i andre land, er det viktig å stå imot dette både politisk og økonomisk. Den norske regjeringen har snakket ut imot Saudi-Arabia politisk flere ganger, men når man ser at Oljefondet har investert i landet fremstår kritikken deres motstridende. Bakgrunnen for at Oljefondet investerte i Saudi-Arabia i 2015 er at de etiske retningslinjene ikke hadde plukket opp at Saudi-Arabia var problematisk fordi ytringsfriheten der er så kneblet at nesten ingen kritikk kommer ut av landet. Disse retningslinjene skal vurderes på nytt denne våren, og Norge har etter kritikk trukket seg mer ut fra Saudi-Arabia de siste årene. Selv om det er fint at retningslinjene skal oppdateres og Norge har forstått sin motsigende handling, burde en slik investering aldri ha skjedd i det hele tatt. Det er et ubestridt faktum at Saudi-Arabia er et problematisk land, og Norge burde derfor ha skjønt selv i 2015 at en investering i dette landet ikke burde ha funnet sted.
Dersom Oljefondet hadde et system for forhåndsfiltrering, som på forhånd filtrerer bort slike risikofylte investeringer, ville kanskje ikke en slik investering funnet. Stortinget må derfor sikre at en slik filtrering er til stede i de nye etiske retningslinjene til Oljefondet, slik at man på den måten sikrer at Norges pensjonskasse ikke kommer på bekostning av saudiske kvinner.
Skrevet av:
Maria Lindøe Apeland
Kommunikasjonsansvarlig Amnestystudentene Kristiansand.
