Extinction Rebellion har skapt overskrifter ikke bare i Norge, men over hele verden for deres inngripende aksjoner. Målet til Extinction Rebellion er å bruke ikke-voldelig sivil ulydighet for å presse regjeringen til handling. Dette for å unngå vippepunkter i klimasystemet, tap av biologisk mangfold og risikoen for sosial og økologisk kollaps.
Vi møter to sentrale medlemmer i XR Sør, i sentrum av Kristiansand. Høstfargene har begynt å vise seg. Bladene som for noen uker, eller bare dager siden hang på treet, har nå dekt seg som et teppe over asfalten. Damene vi møter er ikke det man nødvendigvis ser for seg når man tenker på XR. Mediene har vist oss illsinte, redde og frustrert ungdom ikledd heldress og hjemmestrikka luer. Lena Fatland og Annika Wattne Rodriguez er kontrasten av dette. De er voksne damer, med etablerte liv.
Unikum får forklart at lokallaget på Sørlandet er en liten aktiv gruppe, som driver laget. De har en medlemsliste på omtrent 45-50 medlemmer. Her samles de så ofte de har mulighet, og planlegger aksjoner og deltakelser i aksjoner i andre deler av landet; ofte starter møtet med en sjekk på hvordan medlemmene har det, hvor det blant annet snakkes om klimaangst.
På spørsmål til hva som er organisasjonens fanesaker, kan Exctintion Rebellions representanter fortelle at organisasjonens mål kan oppsummeres i deres tre krav;
- Fortell sannheten
- Handle nå
- Styrk demokratiet
De endringer som skal til nå, er for store til at privatpersoners innsats skal kunne være nok. De som har mest makt til å gjøre de endringene som trengs, er politikere og myndighetene, og derfor rettes våre krav til politikerne. De skal opplyse folket om hvor ille det faktisk er. De må være ærlige om sin egen politikk, og om hvor kort vi faktisk er kommet, og hvordan vi kan snu i tide.
Unikum blir fortalt at handlinger kreves nå; 2050 er for langt frem i tid, det må skje noe NÅ.
Exctinction Rebellions representanter sier videre at tiden med Covid-19, har vist hva som er mulig å få til; Myndighetene har opplyst befolkningen om en krise, og gitt detaljinformasjon på veien, og de hadde kjempekontroll på smittespredningen. XR ønsker at myndighetene skal vise like stor handlekraft på klima- og miljøfronten.
XR’s representanter sier at de føler demokratiet er blitt svekket;
– Det er veldig mange tegn nå på at demokratiet er i fare, dette er noe vi kan se i hele verden, også her i Norge. Vi mener at deltakelse av vanlige folk er svært viktig; ansvarliggjøring og å invitere folk med.
Hvordan mener dere studenter kan engasjere seg hos dere, og hvordan føler dere studenter kan hjelpe Extinction Rebellion?
I Norge har vi flere lokallag, blant annet lokallaget i Kristiansand som vi er en del av. Vi ønsker at studenter skal kunne engasjere seg i vårt lokallag, eller nasjonalt i de grupper som er der. En kan jobbe enten lokalt, eller nasjonalt. Vi har valgt sivil ulydighet som aksjonsform. For noen kan det se ut som vi går ut i gatene bare for å lage bråk – og det er litt sant. Vi ønsker å forstyrre «business as usual» sånn at både politikere og vanlige folk stopper opp og tenker seg om. Vi mener situasjonen er så alvorlig at det rettferdiggjør at vi tar i bruk det kraftigste virkemiddelet vi har – sivil ulydighet. Studenter kan da velge å engasjere seg i våre aksjoner, eller de kan jobbe med andre deler av organisasjonen; sosiale medier, skrive, forme politisk strategi, eller bidra med planlegging av aksjoner. Vi har også mindre aksjoner som studenter kan engasjere seg i.
Det fremmes som en drømmesituasjon om det hadde vært et eget lokallag på UiA, med studenter som engasjerer seg. – En får veldig stor frihet i Extinction Rebellion til å organisere seg selv slik en ønsker det; så lenge en er enig med våre mål og krav, og en trenger ikke underlegge seg andre grupper.
Så en trenger ikke være så ekstrem for å være med i Extinction Rebellion?
Nei, det trenger en ikke være. En trenger heller ikke være hverken veganer eller vegetarianer; vi har ikke krav til at en skal være «hellig» som Paven; så lenge en ønsker et krav om forandring.
Enkelte medier har kanskje en tendens til å blåse opp organisasjonen deres litt ut av proporsjoner; vil dere med dette si at studenter har ingenting å være redd for ved å engasjere seg hos dere?
Nei det har de ikke, men det kommer nok litt an på hvilken medier det er snakk om(. De mer hovedstrøms-mediene og mer toneangivende alternative mediene gjør nok dette; men vi har mye støtte hos andre medier. Vi tror ikke vi har alle løsninger; vi anser som oss som en del av en større bevegelse, men velger litt andre virkningsmidler enn det andre organisasjoner har.
Vi bruker sivil ulydighet som et virkemiddel; dette kan oppfattes som en trussel, dette kommer en ikke utenom.
Det er ikke slik at bare en melder seg inn i Extinction Rebellion så må en regne med å bli arrestert; og en trenger heller ikke selv å engasjere seg på våre sivile ulydighetsaksjoner.
Hvis en ser bort fra å bidra med å bli medlem hos dere, hva kan vi fattige studenter bidra med til at ting skal bli litt bedre? Hvordan kan vi bidra til en grønnere hverdag?
Den grønne hverdagen til studentene er ikke noe vi engasjerer oss direkte i. Vi ønsker at folk skal bli mer engasjerte, bli mer aktive i miljøkampen generelt. Det koster heller ikke noe å være medlem eller delta på våre aksjoner.
Det er viktig å stemme, og å bidra til sivilsamfunnet; sivilsamfunnet legger premisser for den politikken som føres på Stortinget. Det at vi sivile borgere stiller krav og forventninger til politikerne, er en grunnleggende del av demokratiet.
Extinction Rebellions representanter viser også til studenters egne fag, og at de kan brukes til å bidra til miljøsaken.
Det som kan påvirke studenter aller mest, er nok UiA selv. Har dere noen oppfordring til UiA med tanke på hva universitetet selv kan gjøre?
UiA må helt klart ta tak i den klima- og miljøkrisen konkret; oppfordre til at studenter skal engasjere seg, og være en pådriver for å skape et engasjement. Vi ser professorer i andre land som oppfordrer studentene sine til å følge med på tematikken.
