Det er en vanlig tirsdagskveld i Kristiansand, en gruppe mennesker er samlet i frikirken. Her, og i 24 andre byer i Norge, holdes en markering for dem som blir forfulgt på grunn av sin tro. Før vi skal ut i høstmørket, hører vi statistikk og tall. Men vi får også se ansikter og lytte til historier, både på video og fra folk som er til stede. Historier om frykt og flukt, seksuelle overgrep, om politirazziaer, om vold og brutale henrettelser. Men også historier om tro, om et håp som bærer selv inn i døden. Det er sang, appell og felles bønn.  

– Vi samles i dag til protest, solidaritet og takknemlighet. Når regnet slukker faklene, er vi heldige og kan vi gå hjem til våre egne, trygge hus. I morgen kan vi be, gi og fortsette å bidra. Og i kveld kan vi få være med å vise at vi bryr oss, sier Tove Skaar på vegne av Stefanusalliansen, en av kveldens arrangører.  

Kjærligheten, tilgivelsen og håpet som mange av de kristne viser i møte med brutal forfølgelse, blir løftet frem som et forbilde.  

– Det er en slik holdning som kan endre kulturen, sier representanten fra åpne dører, og setter det i kontrast til måten mange i Norge håndterer motstand.  

– Mange hissige kristne skriver mye på Facebook, i frykt for det ukjente. 

På vei ut forteller Tove Skaar til Unikum at det er underkommunisert at folk forfølges for sin kristne tro. 

– Det gjelder alle troende, også ateister, og vi må bry oss om alle sammen. Men et stort flertall er kristne. Det er det mange som ikke vet. 

Etter en vandring gjennom kvadraturen, samler vi oss i Wergelandsparken ved domkirken. Ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap) holder appell til et lite hav av ansikter, opplyst av brennende fakler under trærne som fremdeles står høstgule.  

– Som kristne tror vi på bønn, men vi tror også på handling 

Organisasjonene som arrangerer markeringen, Stefanusalliansen og Åpne Dører, driver arbeid blant de forfulgte kristne i verden. Det er flere måter å bidra til arbeidet på, og informasjon finnes på nettsidene deres.  

To av de som har møtt opp er studentene Jone og Kristian.  

Hvorfor er dere med på dette?  

–  Jeg er med i fakkeltoget for å vise solidaritet med kristne i vanskelige situasjoner, og folk som ikke har religionsfriheten som vi tar som en selvfølge her i Norge, sier Kristian.  

– Jeg er her også for å vise min støtte. Jeg synes det er sykt å vite at jeg kan være kristen her og chille uten å bli plaget for det, og så få høre at det er mange som må dø for det samme andre steder. Det er virkelig helt sykt. Og dette er en fin måte å markere det på, og jeg vil også vise støtte til organisasjonene, og arbeidet de driver med. Det er viktig, legger Jone til.   

Foto: Ida Marie Bruun

Hvordan er det å være her nå, da? 

– Det var et veldig fint møte, med kjempefin sang. Jeg liker ikke så godt å gå i fakkeltog, for jeg føler meg så synlig. Men heldigvis går jeg ikke alene. Jeg vet ikke om det utretter så mye heller, men selv om jeg ikke endrer meningen og fokuset til hele Norge, så får jeg tenke på det på nytt igjen selv, og kan huske på dem i hverdagen. Det er en sak som er verdt å synliggjøre, sier Jone. Kristian fortsetter: 

– Det har vært fint! Vi begynte i frikirken med sang fortellinger fra forfulgte kristne i verden. Blant annet historien om de 22 kristne som ble halshugget i Egypt av IS, men som stod og ba før de ble drept. Det får en til å tenke på hvor mye en tar for gitt. 

Jone legger til: 

– Det er ydmykende, og det gjør inntrykk. Jeg kan føle at troen min er sterk og at jeg er en «god kristen» her, men så hører jeg historier om de som virkelig tror og som står for det de tror på helt til døden. Ville jeg ha gjort det samme? Det er vanskelig å sette seg inn i deres situasjon.  

– Det har vært fint å kunne markere det, og det var interessant å se at ordføreren i byen er med og holder appell her. Det viser at forfølgelse på grunnlag av tro er noe som kan løftes i det offentlige rom, ikke bare i kirken, avslutter Kristian. 

 

Dette er forfølgelse av kristne…  

  • 360 millioner kristne blir utsatt for svært høy eller ekstrem forfølgelse.  
  • 5898 kristne ble drept for sin tro i 2021, trenden er økende. 
  • 5110 kirker ble ødelagt, angrepet eller stengt i 2021. 
  • 15. januar i 2015 ble en video publisert av IS. I videoen blir 22 kristne menn, kalt «people of the cross», halshugget på en strand for sin tro.  
  • I over 80% av verdens land blander myndighetene seg inn i innbyggernes trosliv. 
  • Det er ulovlig eller umulig å være kristen i 51 land.  
  • Åpne dører og Stefanusalliansen kobler forfulgte kristne på resten av den verdensvide kirke, og bidrar med nødhjelp, kristent materiell, sykehus og skoler, arbeidsopplæring, traumebearbeiding, bønn, safe houses, opplysningskampanjer/bevisstgjøring og juridisk arbeid for å styrke trosfriheten.  

 

 

Forfatter

, , , , , , , , , , , , ,
Latest Posts from Unikum

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.