Stilling: Førsteamanuensis og universitetslektor Finnes: Institutt for religion, filosofi og historie Underviser i: Humaniora, historie, politisk historie, kulturhistorie, nyere tids historie, ikke-europeisk/-vestlig historie
Carl Frederik Feddersen trives aller best med A4-dager.
Jeg møter Feddersen for første gang i korridoren på vei til kontoret hans. Turen går videre i retning enden av gangen, og til nest siste dør på høyre side – E2030. Der ser jeg en rosa vifte, en jakke og skjorte, en haug med post-it-lapper og en vegg av bøker. Likevel får jeg ikke helt grep om hva de inneholder, så jeg må spørre.
– Interessefeltet mitt er europeisk-oversjøisk ekspansjon, fra 15-1800-tallet. Samt den tidligere moderne perioden. Jeg har en svakhet for kulturhistorie, politisk historie og nederlandsk historie, doktoravhandlingen min er jo basert på nederlandske kilder. Det gir innblikk også i asiatisk historie.
Han ler godt fordi han ikke forstår at noen nominerte ham.
Triks eller hemmeligheter?
– Jeg tror det hjelper at jeg ikke er selvhøytidelig og at jeg har selvironi. Det skal sies at jeg lider av fantastisk teknologisk inkompetanse. Samtidig kjenner jeg på en entusiasme som ligger under, og kunnskapen er der. Håper heller ikke at jeg er altfor streng da.
Mange tenker at vi må vite hvor vi har vært og hva vi har gjort for å kunne stake ut ny kurs og ikke begå de samme feilene som våre forgjengere. Historien er viktig for å forstå hvorfor verden er som den er.
– Vi gis muligheten til å se ting over tid, med bestemt innfallsvinkel og dermed kan vi analysere ut ifra det. Det kan man også bli klok av. Jeg har sans for pussighetene i historien, og hvordan mennesker har forestilt seg verden, hvis jeg får lov til å uttale meg litt fritt tror jeg at religion ikke lenger tar så stor plass i det moderen menneskets liv.
Vi kan ikke strekke rollen vår lenger enn til at vi blir profeter når det kommer til fremtiden, mener Feddersen.
Lektoren låser seg inn på kontoret sitt rundt klokken ni på morgenen. Da setter han seg ned foran skjermen for enten å lese eller forberede seg. Noen dager kan også være tettpakket med undervisning.
– Før gikk jeg også en tur. En typisk dag i Feddersens liv er en A4-dag, men det trives jeg med.
Noen faste
Nevn 3 historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet?
Han ler godt nå.
– Spinoza hadde vært spennende å oppleve, og Ludvig 14. og Felipe 2. fordi jeg vil vite om han var så dum som jeg tror han var.
Beskriv studentene dine med tre ord?
– Unge, entusiastiske og overveiende positive. De er velvillige.
Hvilken opplevelse husker du best?
Ler godt igjen.
– Min første forelesning husker jeg godt, fordi jeg var utrolig stolt av å tilhøre den akademiske institusjon. Det var ikke nødvendigvis klokt det jeg kom med i den timen, da.
Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?
– Det ser jeg ikke for meg. Det er dette jeg kan brukes til, i en eller annen undervisningsrolle.
Hvilken bok leser du nå?
– Jeg leser krim. Nå «Lewismannen» av Peter May. Før det prakka kjæresten min på meg Mankell, først «Italienske sko» og deretter «Svenske gummistøvler», de kjedet vettet av meg begge to. Boka som har gjort mest inntrykk på meg er «Midnattsbarn» av Salman Rushdie.
Hva er din styrke som foreleser?
– Interessen for faget, den håper jeg synes at er ekte. Jeg bruker også å trekke linjer, se ting ovenfra.
Hvilke hobbyer driver du med på fritiden?
– Hakke tid til det. Har en gitar stående, men den blir stående også.
Hvor går drømmereisen?
– Malabarkysten og sørøst-kysten i India. Grunnet faglig interesse for området, men også at det ligger i et behagelig klima.
Tekst og foto: Levi Jansen
Flott innblikk i Feddersens verden