Kunststudentenes utstillinger forblir anonyme, da de stilles ut på lukkede områder, både i sentrum og på UiA. Hvem som får de beste plasseringene virker for studentene å være avgjort på skjønn.
På G og K-bygget, bedre kjent som Kunstfakultetet på UiA, kan kreative og innovative studenter ta treårig bachelorutdanning i kunst og håndverk. I løpet av studieløpet får kunststudentene prøve seg innenfor alt fra sløyd, installasjoner, tekstil samt andre felt.
For lite bestemmelser fra studentens side?
Asborg Konnestad, andreårsstudent på kunst og håndverk er stort sett fornøyd med studieløpet, men forteller om enkelte mangler i form av utstillingsplass og promotering.
– Er det begrenset hvem som får stille ut på de mest synlige områdene, som for eksempel i vrimlehallen?
– Ja, det tror jeg lærerne velger. Det er litt subjektivt og etter hva som passer seg, rett og slett. Om det er rettferdig eller ikke ei er ikke godt å si, sier Konnestad.
– Bør kunststudenter få delta mer i bestemmelser i studiet?
– Vi er litt med og bestemmer, for vi må selv velge omgivelsene til kunstverket. Om vi for eksempel må ha et hjørne eller om vi må ha en plass der lyset skal komme fra en bestemt vinkel og størrelse. Dette er noe lærerne tar hensyn til, det er et puslespill. Om man har noen spesielle ønsker, så gjør de alt de kan for å innfri de. Men det er likevel sant at det er mangel på steder å stille ut kunsten, konstaterer hun.
Ledelsen klar over plassproblematikken
Instituttleder for visuelle og sceniske fag, Merete Elnan, forklarer at plassen som er til rådighet for kunstutstillinger på UiA er for liten, men ledelsen jobber på kontinuerlig for å utvide arealområdene.
– Vi har jobbet plassproblematikken i mange år. Vi har samarbeidet og diskutert med toppledelsen om ulike tiltak for å forbedre kapasiteten. Nå skal det bygges en ny etasje på G-bygget, og det er også flere andre arealområder på campus som skal utvides, sier hun.
– Hva kan gjøres for å få flere utstillinger?
– Vi har alltid hatt utstillinger i vrimlehallen, men en utfordring er at den nye cafeen i vrimlehallen begrenser plassen. Vi vil bli mer synlig i byen, og selvsagt vise oss mer på teateret i sentrum. Vi syns det er viktig at kunsten blir stilt ut, men samtidig er det vanskelig å få til en ordentlig måte. UiA er ikke bygd som et kunstakademia, så det begrenser oss. Men vi prøver å godt vi kan for å finne en løsning på plassproblemet, forklarer hun.
Fortsatt forbedringspotensialer på studiet
En annen mangel gjelder informasjon og promotering om utstillinger og konserter til kunststudenter, som ofte ikke når frem til kunstinteresserte. Norskstudenten Amir Hayek, forteller at informasjonsfeltet kunne vært langt bedre enn det er nå.
– Hvis det legges ut facebookevent til en utstilling i lang tid på forhånd, så er det lettere å sette av tid til å se på utstillingen. Jeg vil dessuten se alt av kunst, ikke bare kunstverk som har fått en A-karakter.
Men det er mye aktivitet i vente de neste årene på kunstfakultetet. I disse dager har universitetsstyret bestemt at det skal utvides med en etasje på G-bygget. Nye kontorer trengs grunnet sprengt kapasitet, og det er dessuten blitt spekulert om deler av toppetasjen blir utstillingspenthouse for kunststudentene.
Får vise hva de er gode for under eksamensfestivalen
Årlig blir det arrangert en festival i forbindelse med kunststudentenes eksamener og bacheloroppgaver. Festivalen foregår på K-bygget og på Teateret i sentrum. I år vil festivalen tilby hele 200 arrangementer, spekket med variable kunstneriske innslag, der studenter fra kunst og håndverk, teater, klassisk musikk og rytmisk musikk bidrar. Festivalen er gratis, og vil i år finne sted mellom 22. mai og 3. Juni. Konnestad forteller at eksamensutstillingen er et mekka for de som vil vise frem sine kunstneriske ferdigheter.
– Når vi skal jobbe med bacheloroppgaven har jeg selvfølgelig lyst til å vise mer. Det er under bacheloroppgaven man virkelig får vist frem egen kunst. I fjor hadde vi fordypningsoppgave, og da var mange av verkene i vrimle. Da stod de plassert ved bordene og fotoboksene like ved servicetorget i vrimle, alt fra malerier til kollasjoner, sier hun optimistisk.
– Har utstillingsmulighet mye å si for fremtidige jobbmuligheter?
– Jeg føler det er en veldig god trening, og god erfaring å ta med seg videre om man ønsker å bli utøvende kunstner. Så er det noe med det å takle å vise det man utleverer, for det er ikke alle som liker det engang. Det kan være veldig personlige ting, og ofte så er det ikke det estetiske fine som er i fokus, men heller tanken bak og måten man har laget det på. Hvis andre ikke velger å lese teksten om hva kunsten er, og bare går rett forbi, så kan det være tøft for kunstneren, forteller hun.
Avslutningsvis presiserer hun at det også er mye positivt å trekke frem når hun snakker om utdanningsløpet.
– Jeg er veldig fornøyd med lærerne. De er veldig flinke og kan mye. Det er mye veiledning, ofte en til en, med veldig direkte tilbakemeldinger. De hjelper oss med å finne løsninger, for alle har ulike prosjekter. Nå har vi tekstil, der noen vever og andre tover, og da er det absolutt nødvendig at noen hjelper oss, sier hun.
Tekst: Nora N. Torvanger
Foto: Kevin Mulder Solberg, Kristian Tyse Nygård
