Gatekunst blir stadig mer ettertraktet og akseptert ettersom det ses mer på som kunst, og ikke tagging. Kristiansand er en by som blir mer og mer preget av veggkunsten.
Gatekunst har blitt det nye som har tatt over for «graffiti» slik vi gjenkjenner det, med bokstaver og tall. Gatekunsten hadde sitt opptog på begynnelsen av det tjueførste århundre, da gatekunstneren Banksy startet det, og gjorde at det ble sosialt akseptert. Verden rundt tar gallerier inn mer gatekunst på utstillinger. Tiden forandrer seg, og flere mennesker vil se gatekunst.
En av Kristiansands fremste gatekunstnere, Zedin Sunic, møter oss i en tunnel dekket med forskjellig gatekunst og tagging. Han er opprinnelig fra Bosnia, men flyttet til Norge i 1983. På Vågsbygd videregående skole møtte han de første menneskene som har vært med på å gjøre ham til den personen og gatekunstneren han er i dag.
Per dags dato har han satset alt på gatekunsten både når det gjelder utstilling og gatekunsten. Samtidig er han på jakt etter nye utfordringer hele tiden. Gjennom sin egen bedrift, Coolart, har han fylt mange av Kristiansands tomme vegger med farger og kunst.
Selv om han også har bodd både i Oslo og Bergen, er det sørlandsbyen han setter høyest på listen sin. Han har også med sin samboer åpnet galleri på Gravvannet ved conteinerhavna. Det hele startet med at Sunic fikk en telefon fra havna om å lage kunst der. Derfra har han klart å åpne sitt eget galleri etter at SKMU hadde kunst der før. Til slutt fikk Sunic og Coolart overtalt havna om at det er på tide med forandringer i kunstmiljøet. På galleriet er det ikke bare gatekunst. Det er et urbant galleri hvor man kan se deres installasjoner.
– Det er en opplevelse å komme inn der. Det er ikke bare bilder på veggene, men mye mer. Det er også veldig gøy å kunne gi Kristiansand en ny urban touch i gaten.
– Gatekunst er noe man ser innenfra og utenfra.
– Det meste av inspirasjon har jeg nok fått fra min bror. Han er også kunstner, men har aldri drevet med graffiti som meg. Han foreslo at jeg måtte begynne med noe annet, og ikke bare graffiti. Det er morsomt med forandringer. Å utvide «skillsene» litt.
Sunic nevner også at det ikke er så mange som skjønner seg på graffiti med bokstaver og tall. Derfor syntes han det blir mer interessant å lage noe folk virkelig forstår og setter pris på.
– Det er veldig mange gatekunstnere som har sitt eget «image», altså noe som preger kunsten deres. Det sliter jeg litt med. Jeg nyter å lage det jeg selv ønsker, og trives best med det.
Gatekunsten blir mer og mer akseptert, og brukes på stadig nye måter. Blant annet i samarbeid med organisasjoner for å stoppe ulike trusler verden har å by på. Sunic og hans samboer har nylig startet en organisasjon som kalles «seainvadors». Her lager de gatekunst som skal være med på å forebygge forsøpling i havet. De har blant annet sprayet en kanal i en av Arendals hovedgater. Helt siden prosjektet så sitt lys har det bare spredd seg mer og mer. De ønsker at gatekunst-organisasjonen skal spre seg globalt for å forebygge forsøpling i havet.
Tekst og foto: Magnus Hanserud Ljøstad
