Marius Natland (19) har en ganske annen interesse enn de fleste andre gutter.
På det lille studentrommet i Kristiansand sitter 19 år gamle Marius Natland bøyd over speilet, dypt konsentrert, mens han legger de siste detaljene på øyesminken. Det er kun én uke til han skal debutere som artist på «Open Drag Stage» i Oslo. På skrivepulten ligger diverse eyelinere, sminkekoster og leppestifter i ulike farger. «Det er litt som å male, bare at lerretet er fjeset ditt», sier han. Kommunikasjonsstudenten har nemlig en litt annerledes interesse enn de fleste medstudenter. På fritiden driver han med såkalt «drag».
Hva er drag?
Selve ordet «drag» har røtter tilbake til teateret sent på 1800-tallet, da kvinner ikke fikk lov å være skuespillere. Ordet fikk derfor den overførte betydningen «mann kledd som kvinne», fordi menn også spilte de kvinnelige rollene i oppsetninger. Fra 1900-tallet og frem til vår tid har dette fenomenet blitt populært både som uttrykksform og underholdning, og er spesielt vanlig i det skeive miljøet. Menn som opptrer som kvinner på denne måten kalles ofte «Drag queens».
— Selv fant jeg drag i 15 års alderen fordi jeg var usikker på egen seksualitet, forklarer Marius. Jeg gjorde research på nettet og kom over et klipp av noen som utførte standup i drag. Det var noe inni meg som synes dette var spennende og jeg ble hekta.
Selv om det ikke tok lang tid før han ble hektet, gikk det enda noen år før han selv tok steget inn i miljøet.
— Jeg har alltid vært interessert i sminke, men startet ikke med det før begynnelsen av 2018. Jeg husker at jeg kjøpte sminke med pengene jeg fikk til jul. Idet jeg forlot butikken fikk jeg skikkelig mageknip. Dagen etter prøvde jeg å returnere alt, men det gikk ikke an å returnere sminkeprodukter – så da måtte jeg jo bare bruke det. Jeg tror helt ærlig ikke at jeg hadde begynt med drag hvis jeg hadde fått lov til å returnere sminken.
”En vanlig misforståelse er at drag handler om at utøveren ønsker å endre kjønn, men i realiteten er det en uttrykksform som skal utfordre normer i samfunnet.”
Oslo
Sminke er det imidlertid nok av i bagen som pakkes med til «Open drag stage» i Oslo. En knapp uke senere sitter Marius igjen bøyd over sminkespeilet. Oslo kulturhus’ garderobe er overfylt av kosmetikk, tekstil og parykker. Rommet lukter hårspray og et par menn i lange kjoler vasser rundt i rotet, snart klare til å opptre på scenen. «Open drag stage» regnes som et eget fellesskap og har siden 2017 vært en stor del av Oslos dragmiljø. Konseptet ble til fordi dragartister selv følte at det var for få arrangementer forbeholdt dragopptredener. Fellesskapet er opptatt av at arrangementene deres skal romme plass til både erfarne og nye artister, som ønsker å utøve kunstformen. Det finnes ingen fasit på hvordan en opptreden bør være, noe som gir utøverne stor frihet til å uttrykke seg. «Drag queens» kan velge å uttrykke seg på ulike måter. Det er vanlig med både standup, dans, sang, lipsync og kombinasjoner av disse. Selv skal Marius både danse og lipsynce. «Lipsync» vil si at man beveger leppene synkronisert med vokalen i sangen. Utøveren prøver å imitere lydsporet så likt som mulig Ved en perfekt lipsync passer lyd og bilde sammen 100%.
Fordommer og motstand
— Jeg har møtt mange folk som er litt trangsynte. Det er jo fortsatt noen som mener det er feil for en gutt å være feminin. Jeg er 100% sikker på at jeg er mann, men jeg kan ikke nekte for at jeg har en feminin side og det er noe jeg kan bruke i drag.
De siste årene har drag spredt seg til mange ulike deler av verden og har et mye større marked enn tidligere. Det har utviklet seg til å bli en populærkultur både på grunn av TV og sosiale medier. TV-serien «Rupaul´s Dragrace» er et eksempel på dette. I serien konkurrerer dragartister gjennom en rekke utfordringer for å vinne førsteplassen. Serien har blitt en inspirasjon for dragartister over hele verden, inkludert Marius.
«Det blir et lite «fuck you» til kjønnsroller, fordommer og normer i samfunnet.»
— Jeg tror alle har en drøm om å stå på en scene og være en stjerne og at det har blitt en slags kultur for det. Dragscenen er en ganske fri scene og man kan fremføre politisk ukorrekte nummere.
Snart er Marius selv klar til å stå på scenen. Huden er dekket av flere lag med sminke og øynene er prydet av lilla øyenskygge og linser som står i stil med showets tema, «okkult og mystikk». Noe han derimot ikke kan dekke over med sminke er nervøsiteten.
— De fleste sier at den første opptreden ofte ikke blir så bra, noe som er forståelig når man ikke har like mye erfaring, men jeg føler fortsatt jeg bør klare å levere, sier han. Plutselig roper en stemme at det er 30 minutter igjen til showet begynner, noe som ikke hjelper på nervene. Sminken er klar, men resten av antrekket mangler – nå må Marius stresse for å rekke det.
«Show time»
Forventningsfulle publikummere venter foran scenen. De mest ivrige sitter tett inntil, mens andre står langs veggen med en drink i hånden. Rommet er ikke stort, men har likevel plass til omlag 100 stykker. Praten summer i rommet, men stilner fort idet musikk kommer strømmende ut gjennom høyttalerne. Oppe på scenen står en av grunnleggerne til «Open drag stage». Han ønsker smilende velkommen før han introduserer kveldens første nummer. Det fremføres både standup, vokalnummer og danser av selvsikre menn og kvinner i gjennomførte kostymer. Det er tydelig at flere av dem har opptrådt før. Lokalet fylles av sang, idet Marius sniker seg ut av garderoben for å gjøre seg klar til å entre scenen. Han vet at vokalisten nærmer seg sin siste tone, noe som betyr at det er hans tur til å ta over plassen der oppe. Han tvinner hendene, mens blikket flakker rundt i rommet. Det er «show time».
Et rocka gitarriff akkompagnert av trommer indikerer at nummeret hans er i gang. De høye hælene, som gjør den allerede 194 cm lange kroppen over 2 meter høy, bærer han opp på scenen. Nervøsiteten som var synlig for bare et øyeblikk siden har forsvunnet helt. Han er ikke lenger Marius Natland, men sitt alias «Kween Artica». Steinene på den svarte bodyen glitrer i scenelyset og de milelange beina vandrer rundt på scenen som om det var en catwalk. Han har valgt å lipsynce til Gin Wigmores «Kill of the night» og har laget en gjennomført koreografi ved siden av. Hver bevegelse praktiseres plettfritt og det er umulig å se at dette er hans debut på dragscenen. Hele nummeret stråler av energi, noe som reflekteres i applausen han mottar fra publikum.
Like fort som det startet, er det over. Marius må stå flere minutter bak scenen før han får hentet seg inn igjen. Han får ikke frem så mange ord, men det er tydelig at han er glad.
— Det gikk jo faktisk greit, sier han lettet.
Et par av de andre artistene på bakrommet komplimenterer han for vel gjennomført show. Èn av deltakerne innrømmer også at dette var en første opptreden av høyt nivå, sammenlignet med sin egen debut. Når alle nummerene er fullført og publikum har forlatt lokalet, begynner adrenalinet endelig å forlate kroppen til Marius. Han kan ta et pust i bakken og en vel fortjent pause. Han har fått oppleve hvordan det er å være dronning for en dag. Og selv om dette var hans første opptreden, blir det definitivt ikke hans siste.
Tekst: Helene Alsaker
