Fra regissøren Robert Zemeckis kommer Hollywoods nye romantiske krigsfilm “Allierte”. Filmen karakteriseres som klassisk Hollywoodromantikk med en dæsj av spionasje.
Norgespremiere: 25.11.16
Original tittel: Allied
Sjanger: Krigsfilm/ romantikk/ thriller
Regi: Robert Zemeckis
Med: Brad Pitt, Marion Cotillard, Lizzy Caplan, Jared Harris
Musikk: Alan Silvestri
Handlingen tar sted rett under 2 verdenskrig i 1942. Her kryr det av tyske nazister og dobbeltagenter. Vi blir dratt med ned til Casablanca i den fransk-koloniserte Morocco. Vi møter den Kanadiske dobbeltagenten Max Vatan, som er på oppdrag for den britiske spionasjeoeorganisasjonen.
Han møter sin nye partner, den franske dobbeltagenten Marianne Beausejour. Marianne er klok, skarp og meget vakker. Likevel stopper ikke oppdraget han i å mistenke henne og hindre at følelsene tar over.
Under en ny identitet som ektemannen til Marianne skal de sammen drepe den tyske ambassadøren og håpe på at de overlever. For å lykkes må de selge ekteskapet, ikke bare til naboene og kjente men også for dem selv. Etter hvert som de tilbringer tid sammen og lykkes med oppdraget blir det falske ekteskapet ekte. Max frir til Marianne, de flyr sammen til London hvor de gifter seg og får en datter ved navn Anna.
Men i spionasjeyrket pleier ikke slike tilfeller å gå bra. Maxs nye verden faller raskt sammen rett etter at han får vite at hans elskede Marianne er mistenkt for å være en Tysk spion. Nå har han 72 timer til å motbevise anklagene og redde seg selv fra å måtte ta livet av sin egen kone.
Ikke bare Brad Pitt er under cover
Når traileren til Allierte kom ut, håpet mange på at filmen skulle være en ’’spennende krigsspionasje’’ men det ble istedenfor til en ’’skuffende romantisk tragedie’’.
Max Vetan er jammen meg en kjedelig kar. Det er liksom ikke noe spennende med denne karakteren når han ikke har et gevær i hånden, selv når han møter Marianne. I motsetning til Max er vår franske spion mer troverdig. Hun er intelligent, sjarmerende og full av mysterier.
Filmen drar ut all romantikken og det er vanskelig å følge med. Under hver omsetning er du minnet på at dette er et mission, men også en krigsfilm hvor farer lurer overalt mens du istedenfor blir tatt med på en rundtur i Max og Marianne sitt ekteskap.
Du ser dem ha en klassisk fram og tilbake romanse, etterpå et veldig fram og tilbake liv som en nystiftet familie i London.
Det har seg nemlig slik at første halvdel av filmen er en bakgrunnshistorie på hovedkarakterenes kjærlighetsliv. Veldig langvarig og ikke en actionfylt thriller, likevel blir man litt satt ut mot slutten, overraskende nok.
Brad Pitt og Marion Cotillard fungerer ikke. Selv med alle romantiske scener regissør Robert Zemeckis har skrudd sammen for oss er det veldig vanskelig å si hva som skjedde under innspillingen av filmen. Var det manuset eller regissøren som ikke forklarte paret hvordan de skulle spille med hverandre.
Til siste slutt
Filmens gode sider er de visuelle. Sett deg gjerne ned hvis du er en av de som ikke kan motstå fantastisk kamerabruk.
Det kryr av flotte James Bond-aktige scener. Alt fra Sahara ørkenen til skitende militærbaser. Kameraet bare flyter sammen med karakterene i filmen og fra scene til scene. Det er virkelig kjekt, spesielt for hvert sted vi blir dratt med til i løpet av filmen.
Allierte er ikke bare full av kjærlighets-fjas. Den inneholder faktisk noen gode action og spionasjescener. I noen små øyeblikk fanger filmen frykten følt under andre verdenskrig ganske bra takket være musikken og redigeringen.
Filmen tilbringer ikke mye tid i den britiske spionasjeorganisasjonen, heller ikke nok tid med naboer og vennene deres i London. Men det holder til vi kommer oss mot slutten på et vis.
Siste halvdel av filmen er også den beste. Her skinner faktisk hovedkarakterene, du kan faktisk se nå hvorfor regissøren valgte å strekke ut romantikken. Slutten er nok til å felle en liten tåre.
Så hvis du er en av de som ønsker litt romantikk og kanskje har en svakhet for Brad Pitt eller Marion Cotillard, få med deg denne. Ta med typen/dama så blir kvelden litt bedre.
Tekst: Thea Gvalia
Foto: Imdb