10 år har gått siden sist vi møtte Bridget Jones, den gang 33 år gammel, nå 43. Den gang var hun på randen, og ting har vel strengt tatt ikke bedret seg på den fronten nå heller.
Bridget er like taletrengt, klumsete og sjarmerende som før, men hun dukker likevel opp utseendemessig i en noe revidert utgave. Har hun blitt yngre eller eldre med årene? Det kan være vanskelig å si, men la oss nå ikke skylde det på Jones, heller skuespiller Renée Zellweger. De klassiske 90-talls RnB-slagerne er også byttet ut mot de siste fem årenes listepop, og dagboken ser ut til nå å være digital. Til tross for noen moderne tvister, følger man Bridget i kjent stil gjennom et år i hennes liv, og hennes velkjente trekantdrama har nå nådd nye høyder. Hun er nemlig gravid, og det med en av to mulige fedre.
Bridgets eks-sjef og tidligere romantiske interesse Daniel Cleaver (Hugh Grant) er ikke mye å se i denne filmen, men er blitt erstattet i trekantdramaet av mulig barnefar og internasjonal kjekkas: selveste McDreamy (Patrick Dempsey), bedre kjent som Jack Qwant i denne settingen. I en trekant trengs det som kjent tre sider, og på den tredje siden finner vi, du gjettet rett: vår alles kjære menneskerettsadvokat Mark Darcy (Colin Firth). Kjemien mellom Bridget og Mark er, som også i de foregående filmene, fortsatt tilstede og ting mellom dem er fortsatt like komplisert. For å klusse det til enda mer, gjør Jack sitt inntog som gentleman og sjarmør, og får Bridget til nok en gang å stå på ustø grunn i kjærlighetslivet. Når hun attpåtil finner ut at hun er gravid, og er minst like konfliktsky som før, ja, da får vi et førsteklasses drama på lerretet.
Et par noe uprofesjonelle, filmatiske løsninger har blitt foretatt for å holde på Bridget Jones-universet selv åtte år etter forrige utgivelse. Filmen serverer likevel referanser fra de foregående Bridget Jones-filmene på sølvfat, så gamle og nye fans kan si seg fornøyde, og kjenne seg igjen på den fronten. Det er dog absolutt mulig å få noe ut av denne oppfølgeren selv om man ikke har sett de tidligere filmene, da man også blir introdusert for nye elementer og karakterer i Bridget Jones’ Baby. Filmen er full av humor, den er rørende og til tider noe dramatisk. Altså en perfekt film for jentekvelden, eller en søndagskveld i armkroken til kjæresten – med forutsetning om at han/hun tørr å begi seg ut i en verden full av kjærlighetsdrama og hormoner.
Lurer du på hvem som er faren? Ja, da er det bare til å ta turen til kinosalen.
Tekst: Ine Rossebø Knudsen
Foto: IMDB.com
