Filmen handler om Rosemari (Ruby Dagnall), som prøver å finne sine foreldre etter å ha blitt forlatt på et toalett for 16 år siden. Rosemari oppsøker kvinnen som fant henne den kvelden, Unn Tove (Tuva Novotny), i håp om å få svar.
Sammen leter den litt merkelige duoen, med hjelp av Unn Toves kollega Hilde (Laila Goody), og et kamera, etter sannheten om babyen som ble forlatt på Grand Hotel. Reisen deres fører til både den blåhårede kelner, og til en pornofilmskuespiller i København, som ruger på en hemmelighet.
Det overbærende temaet i filmen er sex. Både i historien til Rosemari, og ellers som tema i Unn Tove og Hildes liv. Sex, sex, sex. Nesten for mye, nesten komisk, men ikke helt. Likevel gir temaet en litt spennende vri på historien til Rosemari.
Filmen begynner og slutter som noe vakkert. Fargene, klippingen, musikken og tematikken gjør alle filmen til noe veldig behagelig, og pent å se på. Du kan sette deg godt til rette i kinosalen og la filmen fange deg. Stemningen er som en norsk sommer, lett, gul, og munter, men også med noen tunge regnværsdager.
Ruby Dagnall gjør en god prestasjon i sin rolle som Rosemari. Hun er sær, men tøff, og gråter som en helt. Filmen har en stille og forsiktig fremstilling, slik et drama ofte har, men den greide å holde på interessen min hele veien. Historien har noen vendinger som gjør det hele spennende, og filmens vakkerhet, og Rosemari og Unn Toves vesen, gjør det hele til en ganske god filmopplevelse.
Tekst: Katrine Tveito
Foto: Filmweb
