Norgespremiere : 08.09.2017 Original tittel: The Beguiled Sjanger: Periode/Drama Regi og manus: Sofia Coppola Med: Nicole Kidman, Kristen Dunst, Elle Fanning, Collin Farrell Musikk: Phoenix
Terningkast : 5
Fantastisk vri på en klassiker
Skaperen av Gudfaren og Lost in translation’s talentfulle regissør Sofia Coppola er nå tilbake med en original vri på klassikeren The Beguiled. Ikke bare ble filmen vist på Cannes filmfestival, men hun vant også prisen for årets regi. Derfor kan vi forvente mye, og Sofia Coppola leverer en underlig, vittig og klaustrofobisk versjon av The Beguiled.
The Beguiled foregår under sivil krigen i Virginia. Her finner vi en forlatt pikeskole men kun fem elever igjen. En av de yngste pikene Amy finner en skadet union soldat i skogen. Amy, for vite at hans navn er Corporal McBurney. Hun tar han med rakst til skolen sin ettersom denne soldaten er alvorlig skadet. Miss Martha eieren av denne skolen ser plutselig en skadet soldat rett foran henne, og de andre jentene hjelper straks til med å bære han inn i huset. Sammen blir de enige at Corporal McBurney skal kun bli her til beinet hans er helt friskt, og så kan han bli hentet av sine soldater neste gang de marsjerer forbi skolen. Corporal blir her lenge nok til å danne seg nært vennskap med kvinnene i huset, men skaper også en veldig fryktede situasjon som blir ganske så drastisk løst.
Både vakkert og spennende samtidig
Sofia Coppola har filmet denne filmet vidunderlig. Ikke bare har hun tatt en stor avgjørelse ved å filme ganske tett innpå, men også stilmessig virker dette mer som en klassiker enn en film som kom ut i 2017. Det som gjør ’’The Beguiled’’ så spennende å følge med på er stemningen. Den er så rolig og kjør i begynnelsen, nesten altfor idyllisk for øynene at enhver liten hendelse gir mye inntrykk.
Selv om filmen starter nokså rolig, skinner karakterene vi møter selv fra første scene.
Nicole Kidman spiller eieren av skolen, Miss. Martha. I dette huset lager hun reglene og tar ansvar for at pikene får alt de trenger av mat til utdannelse. I motsetningen til Miss Martha har vi den myke og disiplinerte Edwina Dabney (Kirsten Dunst) som tar ansvaret for fransk og musikk. Resten av skolens elever som er igjen er Alicia (Elle Fanning), Jane(Angourie Rice), Emily (Emma Howard), Marie (Addison Recke) også har vi Amy(Oona Laurence).
Det er alltid vanskelig å bedømme unge skuespillere, men her for jeg bare en stor gledet av å se på Amy (spilles av Oona Laurence). Alt fra det hun sier og måten Amy’s personlighet er bare fryd. Hun er den aller første som finner, og snakker med Corporal McBurney, derfor blir hun hans bestevenn. I løpet av filmen danner de et veldig nært forhold. Edwina danner også et forhold med Corporal. Det som er så gøy å følge med på, er hvor forskjellige disse karakterene er. Selv om de er i samme situasjon og forstår hverandre på ulike måter er de også svært forskjellige. De deler et veldig sterkt bånd mellom hverandre og setter pris på sine dårlige og gode sider. Det er et tegn på veldig god manus. Coppola er som regel ganske flink til å fremhever personligheten på skjermen. Hun følger svært nøye med på dem via kameraet og vi som seere blir bare mer engasjert desto lengre vi følger med på dem.
Filmen lar ikke et sekund å gå ut av sikte. Med så mange nære sener, korte samtaler og intens skuespill blir vi bare slukt inn, noen ganger altfor fort. Ikke noe å klage på i det hele tatt. Ting som skiller seg ut er at det er alltid mange senere med to karakterer i samtaler, og veldig få sener hvor alle er i samme rom. En slik rekkefølge gir mer rom for utvikling mellom karakterene. Ikke bare er filmstilen nydelig, men på grunn av den viktorianske perioden kan vi få øye på mange fine kjoler!
Et interessant tema som går gjennom filmen er hvor mye en sjarmerende mannlig figur kan forandre kvinner og deres holdning. Coppola valgte å fokusere på hvordan kvinner kan gå mot hverandre, men også jobbe sammen i situasjoner. I Stedet for at dette skal bli som en vanlig romantisk periode film hvor den mannlige karakteren blir drømt om, blir vår Corporal heller et slags bytte som de kan leke med.
Jeg kan sammenligne dette med ei kvinne i en klubb omringet av fulle menn som prøver å få hennes oppmerksomhet. Her ser vi nettopp det motsatte, men også får Colin’s karakter leke seg fram og tøye med følelsene til kvinnene i huset, som egentlig ikke vet så mye utenfor sin lille verden. Uansett hva han gjør, faller de for det ganske lett. Han utnytter deres gjestfrihet. Hvor god kjemi Colling Ferrell har skapt på skjermen ligger i hans egne talenter.
Så i konklusjon vil jeg at du ikke skal snu hodet på grunn av klassifiseringen ’’periode film’’. Nei, denne filmen er for alle filmelskere og fan’s av Sofia Coppola. Du får ikke bare store talenter som Nicole Kidman, Kirsten Dunst og Colin Ferrell, men også nye unge talenter du kan se utvikle seg til store senere. Filmen er vakker, har nydelig manus, grotesk og veldig spennende! Så gå ut i kveld og nyt det. For alle periode elskere, dere vil ikke bli skuffet.
Tekst: Thea Gvalia
