Henrik Martin Dahlsbakken, en 25-åring fra Hamar, ble Dagsrevyens stjerne denne uka, 24.02.15, og det ikke uten grunn. I dag er det Norgespremiere på filmen hans Å vende tilbake.
Det finnes en rekke elementer som, ved siden av den unge og selvlærte regissøren, tillater å klassifisere filmen som enestående, nemlig: et lavt budsjett, et gammeldags kamera med filmopptaks muligheter begrenset til ca. 6 timer, filmingen tok bare 16 dager, og et filmmanuskript som ble skrevet på 3 dager… Nok med tallene, filmen har mye mer å tilby.
Historien er enkel: faren Einar (Ingar H. Gimle) kommer tilbake fra misjon i Afghanistan og har problemer med å tilpasse seg den nye situasjonen. Det første han gjør, i stedet for å tilbringe tid med kona si og de to sønnene som lenge lengtet etter ham, er å gå alene på jakt. Når han ikke kommer hjem dagen etter, bestemmer Fredrik (Fredrik Grøndahl) og Oscar (Åsmund Høeg) seg for å lete etter faren, mens mora blir hjemme på grunn av sykdom (og ikke minst på grunn av uvitenhet om sønnenes planer).
Det er faktisk ikke mye som skjer på denne turen. Det tilskuerne må rette oppmerksomheten sin mot er relasjoner mellom personene, alt det som ikke formuleres verbalt, og den stille endringen i Einars indre. Alle de forannevnte elementene blir vist gjennom betydningsfulle gester, ansiktsuttrykk, tilsynelatende banale aktiviteter og et par hjerteskjærende scener ladet med symbolikk (som f. eks. med revefellen, den døde rypen, steinen i lomma, og den våte genseren).
Dessuten kan man mette seg med storslagne fotografiske tilnærminger av den norske naturen og det er aldri nok med steiner overgrodd av mose og lav, ikke sant? Hvis de andre argumentene ikke overbeviser deg til å se på denne filmen, tenk på disse steinene, fordi filmen definitivt er verdt termen «must-see».
Tekst: Malgorzata Wrona – nett@unikumnett.no
Foto: filmbros AS
