Norgespremiere: 10.01.2020 Skuespillere: Charlize Theron, Nicole Kidman, Margot Robbie, John Lithgow Regi: Jay Roach Nasjonalitet: USA Originalspråk: Engelsk Lengde: 1 t. 48 min.
Med en stjernespekket liste av skuespillere fylles ikke bare de store rollene, men også de mindre rollene i filmen, av store navn som Connie Britton (Nashville, Friday Night Lights) og Malcolm McDowell (Halloween). Dette er filmen basert på Fox News-skandalen som rystet mediebransjen i 2016.
Vi følger Gretchens (Nicole Kidman) kamp mot Roger Ailes (John Lithgow), fra hun først blir nedgradert for å klage på urettferdig behandling, til hun får sparken og blir den første kvinnen til å saksøke Roger for seksuell trakassering. Vi følger Megyns (Charlize Theron) vanskelige beslutning, om å stå opp mot, eller sammen med, mannen som hjalp karrieren hennes i gang. Og vi følger Kayla (Margot Robbie), en ung kvinne som ønsker å bli ankerkvinne i Fox News.
Uten de store dramatiske vendingene som vi vanligvis ser i amerikansk film, klarer regissøren å vise alvorligheten i anklagene som kommer frem, og det er nettopp det hverdagslige i filmen som er med på å fremme historienes troverdighet. Filmen viser hvordan en mann med makt misbrukte stillingen sin, styrte et selskap med jernhånd, var fryktet og respektert, og hvor kløktig man må være for å felle en så mektig mann. Filmen fremstiller Fox News som et arbeidssted hvor man raskt måtte lære seg spillereglene for å beholde jobben eller for å få den forfremmelsen man ønsket. Den gir oss også et godt innblikk i hvilket bagatelliserende syn mange har på seksuell trakassering, hvor vanskelig det er å bevise, og hvordan kampen er langt fra over selv om du har stått frem med historien din.
Scenen hvor Margot Robbie blir bedt om å løfte opp kjolen så langt at man kan se undertøyet hennes, som starter med at hun «uskyldig nok» blir bedt om å snurre rundt og vise frem figuren sin i sin helhet, er det beste eksempelet på hvor lett noe slik kan starte, og hvor nedverdigende og umenneskeliggjørende det er for kvinnen det skjer med. Man får se hvor tydelige spor det setter, og hvordan hun i det øyeblikket ikke bare blir bedt om å sette kroppen sin på utstilling for hans fornøyelse og forlystelse, men også legger igjen en liten bit av sjelen sin i rommet mens det skjer.
Skuespillerprestasjonene i filmen er troverdige, og er et viktig bidrag i #metoo-kampanjen, fordi den ikke bare viser kvinnenes vanskelige situasjoner mens trakassering foregår, men også hva slags arr det etterlater. Den viser hvordan ikke bare menn, men også kvinner, kan avfeie maktmisbruk, og bagatellisere og undergrave alvorligheten i seksuelle trakasseringer. Filmens viktigste budskap er riktignok ikke bare å sette #metoo på agendaen igjen og å fortelle en viktig historie, den portretterer også sterke og intellektuelle kvinners overlevelse i en mannsdominert verden.
Anmeldt av Martha Simonsen
