Dinosaurparken er tilbake! Den er større, farligere og er fylt av action- og jakt-sekvenser. Den er også meget selvbevisst over seg selv som skaper oppriktig morsomme scener.
«Jurassic World» er en direkte oppfølger av filmtrilogien «Jurassic Park». Dette vises med ulike referanser (noen mer tydelig enn andre) fra den første filmen som kom ut i 1993. De to andre filmene nevnes ikke, og takk og lov for det! Fordi denne filmen er flere nivåer av kvalitet over dem.
Den nyeste filmen er på mange måter en oppgradering av klassikeren «Jurassic Park» til den moderne filmverdenen, den har høy standard av CGI, spesial effekter og action sekvenser. De er også begge sommerfilmer som innebærer at målet er å underholde, ikke å skape tankevekkende eller dype ideer om den menneskelige tilstand. Noe budskap er likevel tilstede, en kritikk av behandlingen av dyr i moderne fornøyelsesparker som Sea World og kanskje til dels dyreparker.
Filmen foregår hele 22 år etter hendelsene i «Jurassic Park». John Hammonds ide om en fornøyelsespark med levende dinosaurer på en øy i Mellom-Amerika for alle å se, har blitt realisert i en mye større skala. Etter hele 10 år med suksess av parken, har antall besøkende fått en betydelig nedgang, ideen om levende dinosaurer har altså mistet noe av sin «wow-faktor». Parken er fortsatt veldig profittbart, men aksjeeierne føler det er mulighet for å skape større og farligere underholdning og kanskje dermed et større behov for å besøke «Jurassic World».
Som den første filmen, så er alle dinosaurene skapt eller lagd i laboratorium ved hjelp av gener fra dyr som ikke er utdødd. Dette fører til at en rekke dinosaurer har egenskaper som de ellers ikke ville ha hatt. Dette benyttes for å lage en større og mye farligere versjon av kongen av dinosaur-verdenen, nemlig T-rex. Dette har ikke overraskende nok horrible konsekvenser som kanskje viser at mennesker kan aldri 100% kontrollere dyreverdenen.
Plakatene som reklamerer for filmen viser Owen (Chris Pratt) kjøre en motorsykkel blant Velociraptorer, dette vil indikere for folk flest at han innehar den ene store hovedrollen. Dette stemmer ikke. Vi følger for det meste to brødre som er på besøk i parken, opprinnelig med sin suksessfulle tante. Dessverre blir jobben prioritert og guttene må henge med sammen en barnevakt. Etterhvert blir de fanget i kaoset som oppstår av et sikkerhetsbrudd, som er kanskje det siste du vil høre når du er på en fornøyelsespark fylt med levende dinosaurer.
De unge skuespillerne gjør jobben sin med ingen betydelig flaue scener. Faktisk imponerte den yngste av brødrene meg (Ty Simpkins). Han gikk langt over forventingene mine i en dialog med sin bror om sin familiesituasjon. Scenen virket til å være tatt ut av det blå for min del, men den er kort og meget imponerende.
Etter litt fram og tilbake, blir vi endelig presentert til «helten» i filmen, nemlig Owen (Chris Pratt). Fra å være en marinejeger til å bli en trener av Velociraptorer for fornøyelsesparken. Kort fortalt viser skuespilleren igjen at han er skapt for å være den nye action skuespilleren i vår tid, han er like sjarmerende og morsom som han var i «Guardians of the Galaxy». En oppfølger vil garantert gi Chris Pratt mer tid på kinolerret.
Terningkast: 5
Tekst: Amir Hayek – Email
Foto: www.forbes.com
Leave a Reply