Filmanmeldelse: Tomb Raider

Originaltittel: Tomb Raider
Regi: Roar Uthaug
Manus: Geneva Robertson Dworet, Alastair Siddons og Eva Daugherty
Medvirkende: Alicia Vikander, Dominic West og Walton Goggins.
Norgespremiere: 16.03.18

For første gang kler Alicia Vikander på seg rollen som Lara Croft. I stedet for å få en kul opplevelse, får publikum en kjedelig og unødvendig origin story.

De første 30 minuttene brukes ikke til å bygge noe videre på filmen. Det eneste som er lønnsomt for deg som publikum er at du finner ut at Lara Croft savner pappaen sin. I denne origin storyen, får du med deg at Lara Croft er overkvalifisert for jobben sin og hun flørter med sjefen. Å gjøre hærverk i Londons gater er helt ok, så lenge man tjener penger – og selv om Lara er søkkrik så gidder hun ikke å betale gymavgiften.

Jeg spilte igjennom spillet da det kom ut. Siden dette er en film basert på et spill og ikke omvendt, kommer jeg til å sammenligne følelsene jeg fikk da jeg spilte Tomb Raider (2013) med følelsene jeg fikk av å se filmen. Det er jo selvfølgelig urettferdig siden spill og filmer er helt forskjellige, men på noen punkter kan de sammenlignes. I spillet starter man for eksempel midt i et skipsforlis, og Lara Croft kommer i land ubemerket. All informasjon kommer i form av flashbacks, noe som gjør at du begynner å føle med Lara og kameratene hennes. Filmen har derimot unnlatt å ta med alle støttespillerne fra spillet, og har byttet dem ut med en full kinesisk sjømann; Lu Ren.

Lara Croft finner «the bad guy» i spillet gjennom å sloss seg igjennom horder av sjeleløse
soldater. I filmen våkner bare Lara opp i teltet til Wogel, som er «the bad guy», etter hun forliser. Lara blir satt til slavearbeid sammen med Lu Ren, som også overlevde forliset. Lu Ren er den fulle kinesiske sjømannen, som også har mistet pappaen sin. Mot litt betaling vil han også finne ut hva som hendte med faren sin. I løpet av filmen lærer man å like Lu Ren, men han er dessverre ikke en verdig erstatter alene. Det er dessverre ikke noe i filmen, som er like trist som når Alex Weiss ofrer seg for Lara i spillet.

Det er heldigvis noen scener fra spillet med i filmen, og dette satt i gang nostalgien. Har du spilt spillet, så husker du nok elvescenen, flyet i elven og å sove ute i skogen. Problemet er at alt dette kommer i en sekvens på ti minutter, før vi er tilbake til noe som ikke er fra spillet igjen. Selve øya Yamatai ser derimot helt fantastisk ut – og for nostalgien skyld får man også se Lara løpe rundt med pil og bue og ishakken. Dessverre er det ingen action med pistolene i filmen, hvis du hadde håpet på det.

For å svare på et av de viktigere spørsmålene alle lurer på, er Alicia en bedre Tomb Raider enn
Angelina. Så er det opp til deg å finne ut mer for deg selv.

Anmeldt av: Preben Jakobsen