Original tittel: Disobience Sjanger: drama Regi: Sebastian Lelio Med: Rachel Weisz, Rachel McAdams, Alessandro Nivola
Ulydighet, en film om religiøse lesper eller hvor ulydige mennesker er?
Ulydighet eller ’’Disobedience’’ er en film regissert av Sebastian Lelio. Den drar med seg temaer som religion, homofili og etikk i et jødisk samfunn med åpenbare homofobiske trekk. Her kan mennesker kun leve i en harmonisk tilværelse dersom de tradisjonelle ekteskapsmønstrene følges. Om du skulle være homofil i dette miljøet, kastes du ut.
Filmen introduserer oss for tre hovedkarakterer: Ronit Krushka (Rachel Weisz), Dovid Koperman (Alessandro Nivola) og Este Kuperman (Rachel McAdams). Ronit lever i moderne tider, hun er en hardtarbeidende fotograf og en fri kvinne, boende i New York.
Samtidig er hun også en utstøtt datter av en av de mest religiøse menn i London. Faren hennes er rabbiner hos den jødiske ortodokse kirken. Avbrutt midt i en hektisk arbeidsdag ringer det en telefon. Personen bak telefonen forteller at hennes far er død. Ronit har ikke så veldig lyst til å dra tilbake, men føler at hun må si farvel til faren hennes før han begraves.
I det hun kommer til London har minnestunden begynt. Ronit banker på og spør etter Dovid. Hennes venn fra barndommen og etterfølgeren som den neste rabbi etter hennes far. Dovid er sjokkert, ingen forventet at Ronit skulle komme tilbake fordi hun forlot samfunnet etter å ha blitt utvist. Dovid er den mest sympatiske og den mest etisk bevisste karakteren i filmen.
Etter så mange år spør Ronit om Dovid har en hustru alt, finner hun ut at han ble gift med hennes barndomsforelskelse Este, som også elsket henne tilbake. De gjenforenes igjen i en sorgløs stund, før trekantdramaet begynner å rive ned skuespillet.
Utydelig hva regissøren vil fortelle
Forventningene til denne filmen var en coming out story på nivået til ’’Carol’’, en annen suksesfull spillefilm som fortalte en kjærlighetshistorie mellom to kvinner. Seeren får et inntrykk av hvordan et liv som homofil oppleves i et sterkt troende samfunn. Et sted hvor kvinner dekker seg til med parykk, har faste regler om sex hver fredag og må stadig bekymre seg over å utvide sin familien med masse barn. Samtidig funderer man til stadighet over hvorfor disse kvinnene bare ikke rømmer fra undertrykkelsen.
Rachel Weisz er en fantastisk skuespiller, men i denne filmen er hun bare en brikke som starter hele greia. For den sanne helten er Este. Hun som er gift med Dovid, lever et mindre fritt liv full av naboer som ser over henne. Det er lett og se hvor giftig et slikt samfunn kan være, hvor lite de aksepterer og hva som er grensene her. Este har fortsatt ikke fortalt Ronit at hun har sterke følelser for henne. Men dette trengs ikke, fordi de finner det lett ut.
Este er fanget i dette ekteskapet med David, som forventer barn fra hun.
Hva er bedre av å holde sin ekte seksualitet i skjul eller å være fri med hatet av alle rundt deg? Dette prøver Sebastian å kommunisere med oss. Er det snakk om å være homofli eller frihet? Det var litt vanskelig å forstå, fordi han kaster disse temaene ut, men klarer ikke helt å svare på dem. Det er mange scener der Este og Ronit går fram og tilbake om sin kjærlighet for hverandre. De klarer ikke å holde det skjult, selv om det er det de må.
Filmen faller veldig flatt på mange områder. Vi har gode skuespillere, men historien er for det meste forvirrende. Det er religion, homofili, hat , frykt og mennesket grådighet med inn i bildet. Men alt handler bare om valg. Fordi du er fri til å velge. Noe manuset ikke klarer å få frem før mot slutten. Da du begynner å lure på om det var verdt å vente en time for å se Rachel Weisz og Rachel MCadams å danse djevelens tango på hotellet. Lydsporet er ikke helt bra. Ulydighet har noen gode stunder, men man tåler greit å vente til denne er å finne på en streaming-side.
Anmeldt av Thea Gvalia
