Filmanmeldelse: Zombieland: Double Tap

Norgespremiere: 25.10.2019
Originaltittel: Zombieland: Double Tap
Sjanger: Action/komedie
Skuespillere: Emma Stone, Woody Harrelson, Jesse Eisenberg, Abigail Breslin.
Regi: Ruben Fleischer
Nasjonalitet: USA
Lengde: 1 t. 39 min.
Aldersgrense: 15 år
Begrunnelse: Flere scener med splattereffekter gjør at denne filmen får 15-årsgrense.

ENDELIG ER GJENGEN TILBAKE

Filmen vi alle har ventet på er endelig her, og den skuffer ikke!

Det har gått ti år siden sist vi så dem, og denne gangen møter vi gjengen i Det Hvite Hus. Her har de har slått seg ned og lever som en helt vanlig amerikansk familie, og nyter harmoniske dager med å drepe zombier og feire jul. Vendepunktet kommer når Columbus (Eisenberg) frir til Wichita (Stone), og Little Rock (Breslin) synes Tallahassee (Harrelson) drar farsrollen litt for langt. Little Rock savner å ha venner på sin egen alder, lengter etter en kjæreste, og generelt bare gjøre det ungdommer på hennes alder gjør. En morgen våkner Columbus og Tallahassee opp til en lapp hvor det står at Little Rock og Wichita har reist, men det går ikke lang tid før Wichita er tilbake. Når Tallahassee hører at Little Rock har rømt med en hippie fra Berkeley ser han rødt, og gjengen drar ut på en reise for å få Little Rock hjem igjen.

Scenene er like humoristisk som i den første filmen, og det er splatter og humor som dominerer. Siden gjengen aldri er i ordentlig fare, selv ikke med den nymuterte jeger-zombien, T-800, når dessverre ikke filmen helt til topps. Til tross for det er historien bra, og skuespillerprestasjonene enda bedre. Gjengen får det til å se normalt ut å være i en zombieapokalypse, og vi følger dem gjennom helt vanlige kriser som mange familier går gjennom. Filmen fokuserer ikke så mye på hvordan det er å leve i en apokalypse, men heller hvordan man lever et helt vanlig liv, til tross apokalypsen, noe som var forfriskende å se ettersom det er altfor mange «nå er vi de siste menneskene på jorda og tømmer shoppingsenteret og slår oss løs»-filmer fra før av.

I tillegg til å bli kjent med amerikansk historie og kultur, får vi med oss romantikk, og
Tallahassees evige forsøk på å oppgradere fra den husmorslige minivanen.

Filmen er absolutt verdt et kinobesøk.

Tekst: Martha Simonsen