Marit Larsen satte tidlig stemningen fredag kveld da hun entret studenthuset. Med solid musikalsk innsikt og formidlingsevne skapte hun til en lun og nær intimkonsert.
Med sin enorme popteft og musikalske talent har Marit Larsen en solid posisjon i den internasjonale musikkbransjen. På under to år har hun gitt ut et popfylt og lekent soloalbum og straks to EP-er som folkprosjektet Joni was right.
Fredag kveld tok hun med seg sitt faste band til Kristiansand og Østsia. Bandet består av gitarist Christer Slaaen, samt ekteparet Tor Egil og Mari Kreken som behersker en rekke strengeinstrumenter, deriblant banjo og steelgitar. For tiden er ekteparet aktuelle med albumutgivelse i folktrioen Darling West.
Det er enkelt å merke at bandet har vært Larsens høyre hånd de siste årene. Samspillet er solid og skaper et intimt og akustisk folkpreg på samtlige låter fra artistens katalog. Kvelder åpner med ”When the morning comes”, tittelsporet fra Marits siste soloplate. Stemmen er et bærende element gjennom hele låta, og resten av kvelden. Formidlingsevnen er nemlig upåklagelig. Her gis det nytt liv til gamle storslagere som den sarte ”Under the Surface” og ”Don’t save me”. I tillegg covres Bruce Springsteens ”Dancing in the dark” på en slik måte at man lurer på om det egentlig er Larsens verk.
Samtidig er ”Joni was right”-utgivelsene et naturlig fokus for kvelden. ”Morgan, I might” og ”Running out of road” skiller seg ut med treffsikkerhet og lekenhet. Noe som må sies å være beskrivende for Marits musikalske univers sett under ett. Publikum blir også presentert for tittelsporet fra del to av folkprosjektet. En nydelig hyllest til et av verdens største låtskrivertalenter.
Den briljante musikeren viser gjennom hele kvelden hva hun virkelig er. Nemlig en svært dyktig musiker med stor grad av kontroll. De senere årene har hun produsert plater selv, hun skriver selvfølgelig samtlige låter, og hun tar stor eierskap til hele utgivelsesprosessen. Marits metode er trolig slitsom, men likevel kreativ og er et tegn i tiden.
Nest siste låt for kvelden er et bevis på hennes kunnskaper og kreativitet: en nydelig, solid fremførelse av ”Winter never lasts forever” i accapellaversjon. En låt som venter i september, som en del av Joni-prosjektets lovende andredel.
Publikum ser ut til å kose seg hele kvelden gjennom. De er med på Marits premisser og lytter årvåkent, ler når hun ler og blir vitne til et overraskende frieri på scenen. Stemningen drar seg opp i takt med konsertens dramaturgi – og gjør forhåpentligvis at Larsen føler seg hjemme på Østsia. Forhåpentligvis blir det ikke 10 år til neste gang.
Tekst: Marit Grimsrud
Foto: Miriam Ibsen/Marit Grimsrud
