Mer enn 100 akademikere fra hele Norge signerer åpent brev hvor målet er å øke andelen plantebaserte retter i kantiner hos norske universiteter og høyskoler til minst 50%.
Det åpne brevet er blitt fremmet gjennom Grønn Fremtid, og er sendt ut til landets Studentsamskipnader. I sitt åpne brev, argumenterer underskriverne av det åpne brevet med at det høye forbruket av animalske matvarer, medfører store miljø- og helseutfordringer. Mens et mer plantebasert kosthold forbindes med bedre helse og betydelig reduksjon i klimagassutslipp. Underskriverne mener at studentsamskipnadene i Norge tar ansvar, og bidrar til en bærekraftig fremtid, «Ved å øke andelen plantebaserte retter i universitets- og høyskolekantiner til å utgjøre minst 50% av alle rettene». De to viktigste argumentene som underskriverne fremhever i sitt brev, er at en bør gjennomføre dette fordi;
- Det er nødvendig for å redusere klimagassutslipp og bruk av naturressurser
- Plantebasert mat kan bidra til bedre folkehelse
Hele det åpne brevet i sin helhet kan leses på en egen aksjonside som Grønn Fremtid har lansert i forbindelse med kampanjen «Å spise miljøvennlig skal være enkelt!».
Store utslipp og pengesummer å spare
Unikum tar kontakt med Grønn Framtid, for å høre om denne kampanjen som nå lanseres. Fra leder i Grønn Framtid, Vanessa Brall, får Unikum fortalt at det er på tide at universitetene begynner å tar ansvar; de er med på å produsere forskning, og det er på tide at det tas ansvar ut ifra denne forskningen ved å lede med handling
Hvorfor er det så viktig at universitetene bør ta ansvar?
– 80% av utslippene våre på matfronten kommer fra animalske produkter; å lage vegetarisk mat er et av de beste klimatiltakene vi har. Det er store pengesummer å spare på dette.
Unikum blir fortalt at det kan bli spart så mye som 28-62milliarder kroner hvert år med riktig vegetarisk mat; til sammenligning får vi opplyst fra Brall at Universitetssykehuset i Oslo, landets største universitetssykehus, har et budsjett på rundt 27milliarder kroner i året.
Hvordan kan kantinene på universiteter og høyskoler hjelpe til å bidra at studenter kan spise vegetarisk?
– Kantinene må ha smaksrik, plantebasert mat. De kan gjerne se til indisk mat som inspirasjon. En god indisk chana masala slår sjeldent feil, og smaksrike pastaretter som lasagne, den gode gresskarreten nå i høst, eller gode plantebaserte burgere er populære hos folk flest
Det vil fra mange være en oppfatning om at hva studenter vil spise, får være noe studentene selv bør stå for. Hvordan stillere dere dere til dette, med tanke på at dere sier at universitetene må ta ansvar basert på den forskningen de er med på å produsere når det kommer til klima og utslipp?
– Vi ønsker ikke å regulere, men å gjøre det enklere for folk å ta gode valg. Tilgjengelig er viktig, og ved å implementere mer plantebasert mat i offentlige kantiner og institusjoner kan vi gi flere mulighet til å spise bærekraftig uten at det blir et press. Folk har fortsatt valgfrihet, men vi kan skape et sunnere og mer bærekraftig matsystemer. Universitetene leder med forskning – nå må universitetskantine lede med handling
Hvordan kan studenter bidra til kampanjen?
– Del din mening med universitetet ditt! Over 100 forskere i Norge har gått sammen med Grønn Framtid for å kreve at minst 50% av kantinematen skal være plantebasert. Via vår nettside kan du gjøre din stemme hørt og sette fokus på nødvendigheten av slike tiltak for klima og folkehelse. Du kan signere vår kampanje for mer plantebasert mat i norske kantiner. Du kan også påvirke direkte ved å kontakte kantineansvarlig på ditt universitet eller høyskole, og uttrykke ønske om mer plantebasert mat. Jo flere som spør, desto tydeligere signal får universitetene om økt etterspørsel
Over 50% med vegetarmat
Unikum henvender seg til SiA Mat i forbindelse med denne saken. På vårt spørsmål om hvordan SiA Mat ligger an med tanke på kravet som stilles til at det må serveres 50% vegetarmat, får vi opplyst fra kjøkkenleder Siren Storholm, at det kantinen allerede er over 50% med vegetarmat.
– Vi har en egen varmedisk kun for vegetarmat, og i vår salatbar har vi fjernet allt kjøttet. På suppene våre er det dobbelt opp med – vi serverer tre supper i uken, hvorav to av disse er vegetariske
På varmmaten sier Storholm at kantinen kan ligge på så mye som 70% i vegetarisk mat. På en typisk matservering er det tre retter kjøtt – inkludert fisk, mens resten er vegetariske. Unikum får opplyst at kantinen har en egen faglært kokk, som har ansvar for vegetarmaten. Det er i tillegg en egen produksjonskokk uke for uke, som har ansvar for å produsere suppene.
– Før var det mange forespørsler om vegetarmat. Det startet med en kokk som var på studietur i India, hvor det ble servert indisk, vegetarisk mat. Siden har det bare ballet på seg.
Matsvinn er noe som har fått mye fokus i media i senere tid, også når det kommer til klimasaken. Hvordan er det med matsvinn hos dere?
– Vi har et stort fokus på matsvinn her hos oss. Etter at vi gikk bort fra fastsatte porsjoner, til buffe, har vårt matsvinn blitt halvert.
Hvordan har tilbakemeldingene fra studentene vært?
– Det har vært positive tilbakemeldinger, men vi fant ut at vi må bli flinkere på det veganske. Vi får mye tilbakemeldinger, og vegetardisken vår er veldig populær
Hva gjør dere for å bidra til at folk skal kunne ta seg en kjøttfri dag, om de vil det?
– Vi ønsker at det skal være en åpning for at folk skal ha mulighet til å ha en kjøttfri dag, så vi prøver å gjøre alternativet fristende.
Når det kommer til miljøfronten, får Unikum opplyst fra Storholm at kantinen ved UiA har vært miljøsertifisert siden 2016, og denne ble nylig fornyet. Det blir uttrykket stor stolthet over denne sertifiseringen.
Hva er deres langtidsmål?
– Vårt langtidsmål er å være her for studentene. Uavhengig av hva folk vil velge, så skal de ha den friheten. Men vi har som mål å has flere kjøttfrie dager. Vi prøver å gi smaksrike opplevelser som kan innby til flere kjøttfire dager.
Storholm sier på slutten av vårt intervju med dem, at det er en ting de sliter med å få bukt når det kommer til matsvinn; og det er kaffegruten i kantinen. Det går store mengder kaffe i løpet av en dag, og de er ikke helt sikker på hva de skal gjøre med all den overflødige gruten – men er gjerne interessert i forslag til hvordan dette kan bli brukt på en god måte, om noen har dette.