En anmeldelse av Lars Lægreid Krogstad
Plattformer:
- Playstation 4, Playstation 5
- PC [Epic Games]
- Xbox One, Xbox Series X/S
Det er helg. Brødrene Krogstad sitter godt plantet i sofaen med hver sin spake i hånda. Wonderlands har stått på nedlastning over natta, og det er endelig tid for å innta masse mengder med magisk moro og eventyr!
Løp og skyt-eventyret fortsetter – Rull for initiativ!
Tiny Tinas Wonderlands fortsetter historien der forløperen sluttet med enhjørningen Butt Stallion i spissen som viser vei til nye magiske verdener. Du spiller som karakteren Newbie i den «ekte verdenen» akkompagnert av andre karakterer som befinner seg ved Tiny Tinas Penn-og-Papir-Rollespill. Etter en kort introduksjonsvideo får jeg endelig tid til å spille, eller som jeg skulle tro.
Wonderlands skiller seg ut fra tidligere Borderlands-spill ved å la deg tilpasse din spillkarakter med bakgrunnshistorie, utseende, stemme og klasse. Akkurat som du selv vil. Veldig stilig hvordan skaperne bak Gearbox spiller på D&D-tematikken i så mange aspekter av spillet.
Vi blir bokstavelig talt sluppet ned i Tiny Tinas Wonderlands og herregud så nydelig det er. Endelig er det fine farger og landskap vi får traversere rundt i. Jeg synes de tidligere spillene har hatt litt dølle og kjedelige soner, men her i Wonderlands føles det ferskt og det oser kreativitet. Etter hvert kommer du til «Overworld» der du går rundt som det skulle vært et pokémon-spill. Overworld er som et slags knutepunkt der du kan teleportere deg fra sone til sone eller utfordre deg selv med diverse fiendefylte gruver og huler. Denne pokémonparodien av en verden utvikler seg (pun intended) jo mer av hovedhistorien du gjør, så har man alltid noe å komme tilbake til.
Det beste med spillet så langt har vært sideoppdragene du finner langs veien til hovedplottet. Jeg blir så utrolig imponert av den tiden de har lagt ned ved å lage egne soner til spesielt utvalgte sideoppdrag der det kryr av pop-kulturelle referanser. Nerdehjertet mitt pumper av gårde når jeg finner et nytt sideoppdrag i form av dusørjakt eller annet moro. Tinas fantasiverden byr på utallige snedige vesen og karakterer, så her gjelder det bare å ta seg tida og utforske.
Gøn, gønnere, gønnest
I Wonderlands starter du med en liten enkel armbrøst-pistol. Ja, du hørte riktig. En halvautomatisk armbrøst-pistol med mulighet for å bytte mellom to og fire skuddsalver. I tidligere Borderlands-spill har det vært mye fokus på våpen som har hatt elementeffekter, men Wonderlands klarer å ta det beste fra gamle systemer til å komme opp med noe ferskt. Det å plukke opp våpen for å se hva slags effekt de har, og hvilke avfyringsmuligheter som kommer med de er like gøy hver gang. Så lenge jeg får et våpen som gjør skade da.
Det er dog alt for mange nærkampvåpen og snikskytterrifler som droppes av fiender og kister at jeg nesten blir overrasket om det kommer fram en SMG eller hagle. Kampsystemet flyter bedre enn før og med magiske trylleformler istedenfor granater, har du alltid noe å fyre av med. De magiske trylleformlene er utrolig gøy å bruke, og det er veldig variert i hvilken type man kan plukke opp. Med såpass mye skyting, magi, kan det bli ganske hektisk med mye ting på skjermen, men jeg liker det for det føler jeg er ekte Borderlands-stemning.
Plattform-kryssing og skjermdeling
Når du hører ordet skjermdeling, tenker du kanskje på Zoom og Korona. For broren min og meg betyr det god stemning på boks og tube. Vi har spilt alle spillene i Borderlands-serien med skjermdeling, altså split-screen i sofaen. Det er noe spesielt å sitte side ved side og spille sammen, selv om skjermen for hver spiller blir betydelig mindre. Dessverre klarer ikke Wonderlands å håndtere dette på en god nok måte. Selve lootingen og ryggsekk-systemet er helt forferdelig i skjermdelingsmodus. Man kan verken se hva slags effekter tingene man plukker har, og ryggsekkens brukergrensesnitt er helt på trynet. Det trekker ned spillopplevelsen veldig når man praktisk må gå helt inn til skjermen for å myse etter hva spesifikasjonene på tingen du nettopp plukket opp hadde. Virker ikke som skaperne bak Wonderlands har prøvd å utbedre skjermdelingsopplevelsen, men kan alltids håpe at det kommer noen oppdateringer til akkurat dette.
Bildetekst: Skilltre til venstre, og ryggsekk-system til høyre.
Noe som overrasket meg veldig, var at spillet kan spilles på såpass mange plattformer og alle kan spille med hverandre. PC, Xbox og Playstation-spillere i samme lobby er ikke ofte man ser. Jo flere spillere som er med, jo vanskeligere blir det, men igjen er looten man kan få bedre. I starten av spillet velger man vanskelighetsgrad, og som de erfarne Borderlands-spillerne vi er, var dette et lett valg. Man får også 15% høyere droppsjanse for eksklusive våpen og duppedingser. Det burde egentlig vært kun én vanskelighetsgrad etter min mening; vanskelighetsgraden intense som er det vanskeligste kan spilles med bind foran øya. Man skulle tro at bosskamper er hakke verre, men så langt man plukker opp på mekanikkene fort nok, spiller vanskelighetsgraden liten rolle.
Conclusiooo!
Selv om spillet har en del problemer, står ikke det i veien for det Tiny Tina Wonderlands klarer å gi oss. Lettbeint underholdning med mye skyting, loot og humor. Jeg synes egentlig at Gearbox kunne dratt den enda litt lengre med mer galskap og eksplosjoner. Vi lever jo tross alt i oppi Tiny Tinas mildt sagt kreative hjerne. Jeg gleder meg til å spille mer, og utforske de nye sonene og det de har å by på.
Siden Unikum ikke operer etter scoresystem for terningkast, så ruller jeg i ånden av Tiny Tina: Wonderlands 16 av d20.
.jpg){kind=link}