“Hvis vårt største problem er hvordan vi skal skattelegge ny næring, har vi da egentlig et problem?”
Uttalelsen tilhører Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, da hun foreleste ved Agderkonferansen 26. januar. Spørsmålet er interessant, og illustrerer en positiv grunnholdning i Innovasjon Norge til delingsøkonomien som er på vei. Et desto større og kanskje viktigere spørsmål er: bør vi skattelegge ny næring i det hele tatt?
Det er ikke til å betvile at norsk økonomi og næringsliv vil se annerledes ut i 2060 enn i 2016. Oljeprisen faller, og NOV sier opp 1200 ansatte på Sørlandet. Stadig oftere gjentas det i media, blant økonomer og mellom politikere at oljeprisen trolig aldri vil nå den samme høyden som før. Olje- og gass har formet dagens Norge. Det bør vi være takknemlig for. I fremtiden skal olje- og gass fremdeles ha en viktig rolle i Norge, men nå må vi òg rette fokus mot hvordan vi kan tilrettelegge for nye arbeidsplasser, først og fremst i privat sektor.
Endring i grunnholdninger
I denne sammenheng må delingsøkonomien nevnes. En endring i grunnholdninger om hvordan vi forbruker og om behovet for eierskap. Det hevdes at mens foreldregenerasjonen følte et behov for eierskap til hus, hytte og båt, er vi unge først og fremst opptatt av tilgang gjennom såkalte delingstjenester som Uber eller Airbnb. Dersom dette medfører riktighet, betyr det et paradigmeskifte i hvordan vi forbruker og driver næring – og dermed hvordan det offentlige må forholde seg til næringslivet.
Til slutt må vi spørre oss selv: hvordan kan vi bli best i klassen på Sørlandet? Hva er det som må ligge til rette for at akkurat vi blir førstevalget for etablering av innovativ næringsvirksomhet? Hvilke virkemidler har vi kommunalpolitisk for at Kristiansand kan bli Norges innovasjons-hovedstad? Jeg mener at vi må gjøre følgende:
Hvordan bli best
(1) Vi må fjerne enhver form for kommunal skattelegging av næringsvirksomhet. Hvorfor har store mengder av internasjonale musikere sine hovedkvarter – og dermed sin skatteplikt – i Nederland? Jo, fordi skattereglene er gunstige for inntekt tjent i utland, for eksempel på turné.
(2) Vi må kvitte oss med vår typisk norske strukturkonservatisme. Nemlig det å ønske å bevare strukturer kun fordi at de er der, faller på sin egen urimelighet dersom alternativet er bedre. Jeg vil rose Arbeiderpartiets bystyrerepresentant i Kristiansand, Lyder Johan Ovesen for å tørre å utfordre den eksisterende struktur ved å si ja til Uber. Hvor har det blitt av resten av Arbeiderpartiets progressive tradisjon? Er det kanskje viktigere å danse etter fagbevegelsens pipe?
(3) Vi må oppmuntre gründervirksomhet. Fædrelandsvennen omtaler gründerhuset CoWorx som starter opp midt i Markens. Det kan være starten på noe nytt og spennende. Sosialdemokratiets vugge er at gjennom forsøk på å skape like vilkår for alle ender alle opp med å ha det like dårlig. Derfor er det nå vår oppgave å fjerne reguleringer og byråkratisk lovverk som står i veien for gründervirksomhet og innovasjon.
To alternativer
I konklusjon kan vi velge mellom to alternativer: vi kan nekte til vi blir blå mens fremtiden blir til utenfor stuevinduet, eller vi kan møte fremtidens fordeler og ulemper med en positiv realisme. Gjennom deregulering, fjerning av kommunale skatter og avgifter og forenkling av lovverk for å kunne imøtekomme gründere. Jeg frykter at dette er en test venstresiden ikke vil bestå.
Det er sjelden jeg siterer Karl Marx i leserbrev, men han skrev «behovet for profitt jager kapitalisten over hele jordkloden». Vår jobb som politikere er at kapitalistene jages nettopp hit.
Artikkelen er opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen.
Tekst: Theodor Barndon Helland (FrP) – Send mail
Foto: airbnb og Uber
Leave a Reply