Østsia studentpub merker fall i både frivillige og gjester, men forteller at de aldri har vært truet av stenging, slik som Bluebox i Grimstad.
På tross av en omsetning på omkring 2 millioner kroner forrige studieår, gikk studenthuset på et overkommelig underskudd på 444.000 kroner.
– Vi opplevde et frafall av gjester i løpet av våren. Det er helt normalt for et studenthus, sier plassjef på Østsia, Arne Johan Øvrevik.
Flere arrangementer enn planlagt
Det samme gjelder antall frivillige arbeidere ved studenthuset. Tidlig i høstsemesteret hadde Østsia omkring 70 til 90 aktive frivillige studenter til å holde studenthuset åpent. I starten av mai er de nede i omkring 50.
Underskuddet på 444.000 kroner tar SiA-styret med stor ro. Det ble tidligere kjent at også Bluebox har gått 1,2 millioner kroner i underskudd.
– Det er ikke unormalt at et studenthus går litt i minus. Østsia er tenkt å være et tilbud til studentene, ikke noe som er der for å tjene penger, sier styreleder i SiA, Kjetil Nyjordet.
Studenthuset gikk i 2016 i balanse, noe de ifølge budsjettene også skulle oppnå i 2017. Øvrevik forteller at økning i antall arrangementer var avgjørende for at de gikk nesten en halv million kroner i underskudd.
- Les også: – Trist å måtte stenge
Skal ikke ha overskudd
To av de største utgiftsområdene har vært studiestartfestivalen i tillegg til de andre arrangementene hos Østsia. 40 prosent av husets utgifter gikk med på å ha konserter, festivaler og andre arrangement.
– Det er arrangementene som koster. Det hender at vi bommer litt på hvor mange vi tror kommer på en konsert. Både tilrettelegging og særlig booking for konserter koster mye penger. Dersom vi ikke får billettinntektene vi har sett for oss, går arrangementet i underskudd, sier Øvrevik.
Viktig studenttilbud
Dette studieåret har Østsia hatt mellom 90 og 120 forskjellige arrangementer i hvert semester, hvor noen av dem var gratis, mens andre hadde billettinntekter.
– Østsia er fremfor alt et tilbud til studentene om en møteplass hvor folk kan sosialisere, komme for å jobbe eller få mulighet til å arrangere noe uten at vi skal kreve betalt for lokalene, avslutter Øvrevik.
Tekst og foto: Mats s. Høimyr
