Gratulerer, dersom du er ny student på UiA i år. Du er nemlig ikke blant en av de over 30 000 som ikke fikk plass i årets opptak.
Opptaket sommeren 2015 har rekordmange søkt til høyere utdanning og fått tilbud om plass. Det er tilogmed gitt flere tilbud enn det egentlig er studieplasser. De siste årene har studentmengden økt, med de store barnekullene fra 90-tallet på vei ut i voksenlivet. Antall studieplasser har tydeligvis ikke økt i tritt med dette. I tillegg øker konkurransen blant elevene. Resultatet er at karaktersnittet jevnt over på alle studier har steget. Blant annet er det blitt vanskeligere å komme inn på UiA.
Dersom man ikke går ut fra skolen med 6 i alle fag, fullt opp med realfagspoeng og flest mulig ekstrafag er det umulig å komme inn på de mest ettertraktede studiene. All verdens motivasjon hjelper ikke om resultatene ikke foreligger i løpet av tredje klass på videregående. I fjor lå medisin høyest med en poengrense på 67 poeng, i nærliggende område ligger også grensene for tannlege(odontologi) klinisk ernæring og veterinær, og studier som rettvitenskap, psykologi og nanoteknologi ligger også over 60.
Det er to spørsmål man kan rette mot denne opptaksmåten.
- Er det rettferdig at man må være dyktig i alle fag for å kunne komme inn på disse studiene? At en karakter i et stort sett uviktig fag for det man ønsker å gjøre skal kunne trekke ned snittet? Eller er det bare et tegn på at eleven ikke er motivert nok til å gjøre sitt beste?
- Skolene må stille seg spørsmål om det er slik de får de beste studentene til denne utdannelsen eller profesjonen. Hva er målet med utdannelsen? Er målet akademisk kunnskapstilegnelse som i å studere historie, problemløsning som i ingeniør, eller en profesjon som i odontologi?
Karakterer betyr noe
Til forskjell fra noen hevder sier faktisk karakterene dine noe om deg; de forteller om dine personlige egenskaper. Selvfølgelig kan man ha kommet godt eller dårlig ut av det med en lærer, men snittet jevner ut unntak. Toppkarakterer antyder visse egenskaper du med høy sannsynlighet besitter:
- Du er flink til å uttrykke deg skriftlig, og trolig også muntlig.
- Du innehar evnen til selvstendig og kritisk tenkning.
- Du liker å lese og har god hukommelse.
- Du har kunnskap og behersker det aktuelle faget.
Det er klart at dette er evner som er kritiske for å bli en god jusstudent. Er det derimot kritisk for å bli sykepleier, lege eller ingeniør? Det skader iallfall ikke for det ene, og helt klart for det andre og det tredje!
Vi må også skille mellom studier og yrker. For å studere er det helt klart at alle disse egenskapene kommer godt med, selv om andre egenskaper; som omsorg og menneskekunnskap, er helt vesentlige i utøvelsen av yrker som lærer og sykepleier. Dette er noe som ikke testes i opptaket, men studenten blir vurdert som egnet/uegnet i løpet av studietiden, gjennom praksis. På en måte er dette litt synd, for noe av det viktgiste som lege er jo å få pasienten til å føle seg godt ivaretatt. Det er fullt mulig å komme seg gjennom legestudiet og bli en lege som ikke ivaretar pasientens behov på en god måte, mens mange som kunne blitt så mye bedre leger aldri kom seg inn på det studiet.
Dersom man ikke innehar de egenskapene som gjør at man kan oppnå disse gode karakterene, kan man bare drømme om å studere disse fagene. Eller er man bare lat om man ikke får det til? Vi har begrenset med plasser, og folk må konkurrere. Hva er den beste måten å konkurrere på?
Gjennomsnitt gjør alle fag like uviktige
Sett at vi har to søkere til psykologistudiet. Dersom én søker har henholdsvis 6 og 3 i psykologi og gym, mens den andre har 3 i psykologi og 6 i gym, så stiller de likt i dagens system. Det bedre resultatet og høyere interessen for psykologifaget gir ingen fortrinn når snittet stiller alle fag likt. Det vil så klart gi fortrinn under studieløpet, men da må man jo først komme inn!
Man kunne se for seg en mer nyansert opptaksmetode, der irrelevante karakterer ikke trekker ned snittet. Her blir utfordringen å definere hva som er relevant. Hvor relevant er det for en arkitektstudent å ha 6 i gym og nynorsk? Hva med matematikk og filosofi, fysikk og kulturhistorie? Hva gjelder for en som ønsker å bli fysioterapeut?
Det sies at norsk er nyttig i mange flere yrker enn man tror, men god karakter i faget på videregående skole og norskkunnskapen som er nyttig som ingeniør i en bedrift er ikke det samme. De fleste ønsker vel å kunne uttrykke seg godt skriftlig så man klarer jobben sin. Det blir ikke det samme som å være flink til å finne på historier, like å analysere gammel litteratur man ikke er spesielt begeistret for eller lykkes med diktanalyse, selv om det kan være gøy og lærerikt å holde på med.
Realfagspoeng
Staten har allerede vektlagt noen fag høyere enn andre. Uavhengig av hva man søker på og basert på hvilke fag man har tatt, får man ekstrapoeng. Realfagskunnskap anses så viktig for samfunnet som helhet at det gir ekstrapoeng til alle studier man søker på. Fordypning i fremmedspråk gir også ekstrapoeng.
Kjønnspoeng
En utvidelse av ekstrapoengssystemet ville være enklest å få til for å nyansere opptaket. På NTNU har de gjort grep for å få flere jenter til visse mannsdominerte ingeniørlinjer ved å innføre det som er blitt kalt jentepoeng. Det vil si at om jenter søker seg til disse linjene, får de ekstrapoeng og konkurrerer ut gutter med høyere snitt. Det har lykkes såpass bra med å øke søkningen at de nå vurderer å fjerne kjønnspoeng.
På samme måte kunne man tenke seg at de som spesialiserte seg på videregående kunne få uttelling for det på samme måte. Har man tatt psykologi som valgfag, får man ekstrapoeng ved søknad til psykologistudier. Man kunne også, i stedet for å bare legge til poeng, gange karakterpoengene med en konstant. Dette ville vektlegge standpunktkarakteren, i stedet for for å bare belønne at man har tatt og bestått faget. Det ville gjort den psykologi-interesserte eleven et fortrinn i eksemplet lenger oppe.
Opptaksprøver som fjerner håpløse emner
For musikkhøgskolene er det ikke viktig at studentene gikk på musikklinja på videregående. Det som er viktig er at studentene holder et høyt musikalsk nivå og har motivasjon. De filtrerer bort folk som ikke hadde klart seg på studiet gjennom egne opptaksprøver som tester musikkteori og gehør, og de plukker ut de beste til neste runde. I neste runde er det opptaksprøver og motivasjonsintervju. Til slutt legges alt dette til karaktersnittet.
Karakterer som utsiling før egne fagkunnskapsprøver
Man kunne tenke seg noe lignende for andre profesjonsrettede studier også, bare at karakterene gjør nytte for seg som en slags siling av minstekrav i forkant av opptaket. Man kunne sile på viktige karakterer, og deretter teste studentene i relevant kunnskap i forkant av opptaket.
I Italia, f. eks, går ikke legeopptaket på vgs-karakterene, men på egne opptaksprøver som ser etter viktig grunnkunnskap til studiet. Når man da søker medisin, må man gjennom en prøve/prøver som består av spørsmål innen kjemi, fysikk, biologi, og faktisk, grunnleggende samfunnskunnskap som er relevant for en lege. Resultatet er at man studere pugger og lærer det stoffet som trengs for å klare akkurat disse testene; som er stoff som regnes som viktig for leger å kunne.
Dette er målrettet. Dette viser nøyaktig hva som trengs. Det føles relevant for søker, og er mer konkret for skolene. Det er likevel basert på pugging av stoff og resultater på en prøve, men man kan prøve igjen til neste år med bedre håp om å komme inn. Ulempen er det ekstraarbeidet utarbeidelse av nye prøver og ekstra prøver hvert år fører med seg, i forhold til det enkle karaktersystemet.
Praktiske opptaksprøver
Vi må skille mellom universitets- og typiske høgskole/profesjonsrettede utdannelser: begge regnes som høyere utdannelse og krever generell studiekompetanse, men de er svært ulike i natur. Arkitekt- og musikkhøgskoler, som tidligere nevnt, har praktiske opptaksprøver som kan øke poengsummen fra videregående ytterligere.
For privatskoler er søkningen mye lavere: Det kan nesten virke slik at har man penger, kommer man inn på den skole man vil så lenge man har motivasjon til å tjene til skolepengene. Opptaket til den offentlige, statsstøttede utdannelsen bygger på hva du klarte å prestere i den utdannelsen samfunnet allerede har betalt for.
Trynefaktor i en intervjusituasjon
Et intervju der faglig utspørring og motivasjon inngår er av noen fremholdes som et alternativ eller utfylling av opptaket.
For noen studier med få plasser og ressurskrevende opplæring er det viktig.
Det som taler i mot intervju som en opptaksmekanisme er at her går det plutselig så mye mer på utseende og utstråling. Standpunktkarakteren fra videregående er fra en lærer som har kjent deg i opptil 3 år, og vet om dine gode og dårlige sider, og vil på den måten kunne gi et mer balansert bilde av fagkunnskapene gjennom det lille tallet han gir deg, enn førsteinntrykket på et intervju. I tillegg er intervjuer en ressurskrevende vurderingsform, selv om det hjelper med videooverføring.
Det som taler for intervju at man får visst noe annet enn det skriftlige og det reduserte en karakter er. Folk som ellers har dårlige skriftlige skussmål kan kan virkelig glimte til om det er noe de virkelig ønsker, man kan få presentert og vist annen kunnskap enn den som gjaldt på videregående, og man kan også få skilt ut dem som kanskje ikke har det som trengs for å klare et spesielt hardt studium.
Hva blir løsningen?
Hver utdanningsinstitusjon må finne ut av hvordan de skal få tak i de riktige studentene. Det handler ikke bare om å rette på et smått urettferdig opptakssystem: det handler også om å hjelpe folk med å velge riktig, legge vekt på de egenskapene vi mener er viktige og gi folk mulighet til å oppnå det de ønsker
Skolene må få tak i de beste studentene, og mange gjør akkurat det med system som det er i dag. Men ulike studier krever ulike egenskaper: kunnskapstilegnelse, problemløsning eller medmenneskelighet; og opptakssystemet vektlegger ikke disse likt.
For studentene handler det om å vite at systemet belønner dem som vet hva de vil, men også belønner de som er mer som vet hva de vil, selv om de ikke klarer å måle seg mot de aller beste i alt.
Tekst: Silje Madalena O. Unander – Send mail
