Poster: Universal Pictures
I 2025 var det 25 år siden Grinchen som Stjal Julen ble gitt ut i 2000. Med Jim Carrey i hovedrollen som den gretne og særegne Grinchen, tas seerne med inn i et snøfnugg til den lille landsbyen Whoville – Hvemvik som den ble kalt i den norske dubben – i den høye Pontoos-fjellkjeden. Å se Grinchen er nærmest blitt som en juletradisjon på mange måter, og og for oss som vokste opp på 2000-tallet og 2010-tallet kan det fort bli til et nostalgisk og følelsesladet erkjennelsesøyeblikk, å innse at denne filmen allerede er 25 år gammel. I anledning 25-års jubileet av denne ikoniske filmen, og med den innvirkningen filmen har hatt på så mange, så gjør det seg bra å se tilbake på Grinchen som Stjal Julen – 25 år etter.
I Grinchen møter vi innbyggerne i Whoville – Whoene – 3 dager før Julaften, idet den vesle byen deres er i full kjør med julestrien og Whobileet. Energinivået er høyt, og whoene er i full gang med julegaveinnkjøpet, og det står an til å bli en heidundrende julefeiring for dem alle. Midt i det hele møter vi de unge Drew Lou Who og Stu Lou Who idet de kommer til skade for å snuble over Grinchen sin hule langt oppe i Mt. Crumpit fjellet; deres besøk gir Grinchen motivasjon og grunn til å besøke Whoville. Skjønt, «besøke» er nok et heller subjektivt begrep i det han skaper kaos i byens postkontor, og selv bare det at noen nevner navnet hans får det til å bli fullt kaos i gatene. Det blir tidlig etablert i filmen at Grinchen ikke akkurat er den mest populære i byen. Grinchen`s besøk gjør imidlertid at han møter på den julemette og nysgjerrige Cindy Lou Who; Cindy har tydeligvis hørt om Grinchen tidligere, men hennes møte med personen bak ryktene gjør at hun setter igang en søken etter å finne ut hvem Grinchen egentlig er. Svarene hun finner blir det som fører til selve essensen i filmen, idet hun, på tross av ryktene og skepsis fra alle andre, nominerer Grinchen til å bli kåret til byens Whobileemester.
Det hele utarter seg etterhvert til å bli et tankevekkende oppgjør med julens overflod og hvordan overdreven feiring og bråk kan ødelegge humøret til folk; med overforbruk, med mobbing, ja hva utenforskap kan medføre. Gjennom Grinchens senere kampanje for å stjele julen og julegleden fra Whoene, blir seerne stilt overfor det ubehagelige spørsmålet; er julen blitt for fokusert på materielle goder, fremfor det som virkelig er viktig i livet; venner og familie?
Til tross for filmens etterhvert økende alder, så er Grinchen like relevant idag som den var da den først ble laget. Overforbruk er filmens viktigste kritikk; Whoenes forbruk og bruk-og-kast-mentalitet settes virkelig på spissen, og får tankene i gang. Men midt i det hele sitter vi med en karakter mange nok kan identifisere seg med; det seg være om en er lei av overdreven og bråkete julefeiring, om en fortrekker å tilbringe litt tid alene, eller om en har vært utsatt for mobbing og utenforskap – det er noe alle kan identifisere seg i hos Grinchen. Humoren sitter enda, og rekvisittene og effektene har holdt seg overraskende bra til å være i 2000. Dette var før dataanimasjon og effekter tok helt overhånd; så det en ser på Grinchen, var det Jim Carrey måtte bruk av kostyme og sminke, og det en ser av effekter og rekvisiter måtte de selv bygge og bruke.
Alt i alt, en høyst severdig film, selv i år 2025 og 2026; endelig dom er 7/10
Til det grafiske: kunne gjerne tenke meg dette rollekartet som egen del av artikkelen om det lar seg gjøre. Kunne gjerne hatt bilder av hver av karakterene ved siden av skuespillerne nedover, viss det lar seg gjøre.
I Grinchen som Stjal Julen møter vi Jim Carrey i hovedrollen som Grinchen. Ellers på rollekartet finner vi Taylor Momsen – som senere spilte i blant annet Småspioner 2, i rollen som den julemettede Cindy Lou Who. Max – Grinchen`s lojale og tilstedeværende hund, spilles av en trent hund som ble kalt Kelley. Jeffrey Tambor finner vi i rollen som ordføreren i Whoville, Ordfører May Who; Christine Baranski spiller den heller hovmodige og vel havne Martha May Whovier, mens Bill Irwin og Molly Shannon spiller henholdsvis Lou Lou Who og Betty Lou Who – foreldrene til Cindy Lou Who.
Grinchen i 25-års retrospekt: en juleklassiker med sjarm og humor
I 2025 var det 25 år siden Grinchen som Stjal Julen ble gitt ut i 2000. Med Jim Carrey i hovedrollen som den gretne og særegne Grinchen, tas seerne med inn i et snøfnugg til den lille landsbyen Whoville – Hvemvik som den ble kalt i den norske dubben – i den høye Pontoos-fjellkjeden. Å se Grinchen er nærmest blitt som en juletradisjon på mange måter, og og for oss som vokste opp på 2000-tallet og 2010-tallet kan det fort bli til et nostalgisk og følelsesladet erkjennelsesøyeblikk, å innse at denne filmen allerede er 25 år gammel. I anledning 25-års jubileet av denne ikoniske filmen, og med den innvirkningen filmen har hatt på så mange, så gjør det seg bra å se tilbake på Grinchen som Stjal Julen – 25 år etter.
I Grinchen møter vi innbyggerne i Whoville – Whoene – 3 dager før Julaften, idet den vesle byen deres er i full kjør med julestrien og Whobileet. Energinivået er høyt, og whoene er i full gang med julegaveinnkjøpet, og det står an til å bli en heidundrende julefeiring for dem alle. Midt i det hele møter vi de unge Drew Lou Who og Stu Lou Who idet de kommer til skade for å snuble over Grinchen sin hule langt oppe i Mt. Crumpit fjellet; deres besøk gir Grinchen motivasjon og grunn til å besøke Whoville. Skjønt, «besøke» er nok et heller subjektivt begrep i det han skaper kaos i byens postkontor, og selv bare det at noen nevner navnet hans får det til å bli fullt kaos i gatene. Det blir tidlig etablert i filmen at Grinchen ikke akkurat er den mest populære i byen. Grinchen`s besøk gjør imidlertid at han møter på den julemette og nysgjerrige Cindy Lou Who; Cindy har tydeligvis hørt om Grinchen tidligere, men hennes møte med personen bak ryktene gjør at hun setter igang en søken etter å finne ut hvem Grinchen egentlig er. Svarene hun finner blir det som fører til selve essensen i filmen, idet hun, på tross av ryktene og skepsis fra alle andre, nominerer Grinchen til å bli kåret til byens Whobileemester.
Det hele utarter seg etterhvert til å bli et tankevekkende oppgjør med julens overflod og hvordan overdreven feiring og bråk kan ødelegge humøret til folk; med overforbruk, med mobbing, ja hva utenforskap kan medføre. Gjennom Grinchens senere kampanje for å stjele julen og julegleden fra Whoene, blir seerne stilt overfor det ubehagelige spørsmålet; er julen blitt for fokusert på materielle goder, fremfor det som virkelig er viktig i livet; venner og familie?
Til tross for filmens etterhvert økende alder, så er Grinchen like relevant idag som den var da den først ble laget. Overforbruk er filmens viktigste kritikk; Whoenes forbruk og bruk-og-kast-mentalitet settes virkelig på spissen, og får tankene i gang. Men midt i det hele sitter vi med en karakter mange nok kan identifisere seg med; det seg være om en er lei av overdreven og bråkete julefeiring, om en fortrekker å tilbringe litt tid alene, eller om en har vært utsatt for mobbing og utenforskap – det er noe alle kan identifisere seg i hos Grinchen. Humoren sitter enda, og rekvisittene og effektene har holdt seg overraskende bra til å være i 2000. Dette var før dataanimasjon og effekter tok helt overhånd; så det en ser på Grinchen, var det Jim Carrey måtte bruk av kostyme og sminke, og det en ser av effekter og rekvisiter måtte de selv bygge og bruke.
Alt i alt, en høyst severdig film, selv i år 2025 og 2026; endelig dom er 7/10
Til det grafiske: kunne gjerne tenke meg dette rollekartet som egen del av artikkelen om det lar seg gjøre. Kunne gjerne hatt bilder av hver av karakterene ved siden av skuespillerne nedover, viss det lar seg gjøre.
I Grinchen som Stjal Julen møter vi Jim Carrey i hovedrollen som Grinchen. Ellers på rollekartet finner vi Taylor Momsen – som senere spilte i blant annet Småspioner 2, i rollen som den julemettede Cindy Lou Who. Max – Grinchen`s lojale og tilstedeværende hund, spilles av en trent hund som ble kalt Kelley. Jeffrey Tambor finner vi i rollen som ordføreren i Whoville, Ordfører May Who; Christine Baranski spiller den heller hovmodige og vel havne Martha May Whovier, mens Bill Irwin og Molly Shannon spiller henholdsvis Lou Lou Who og Betty Lou Who – foreldrene til Cindy Lou Who.
