Bjørn Eidsvåg viste hvilken stor artist, låtskriver og formidler han er, da han gjestet Østsia 16. mars.
Etter å ha surfet gjennom skolehverdagen hvor han alltid klarte seg akkurat godt nok, strøk studenten Bjørn på greskeksamen. Det syntes han var forferdelig urettferdig. I søk etter trøst fant han frem en bibel, hvor han bladde opp i det Gamle Testamentet. ”Og da skal du ha FLAKS for å finne trøst!” påpeker Eidsvåg til latter fra salen. Men det hadde han, og en låt ble skrevet – skrevet av kong David og Bjørn Eidsvåg.
Det ble ikke den siste religiøst inspirerte sangen som strømmet fra høyttalere rundt om i landet, skrevet av ham som den gang følte at erotikk hørtes ”dristig og kult” ut når det kom fra munnen til en svært kristelig 23-åring. Nå tier han plutselig, fordi ”siste verset er så flaut at jeg stopper her”. Tilgjort brydd himler han med øynene, akkompagnert av et lurt smil, mens han synger om ”brystene som duver”, som ifølge ham selv ikke er Lisa Nilsson sine, nei, ”det er kjerringa sine”.
Gud er heller ikke den han en gang var, for da Eidsvåg var ung, var Gud mot langt hår og rock. Det er han visst ikke lenger. Religion er i forandring, men enn så lenge synger Bjørn Eidsvåg kritisk om ”gud med liten g”, en hevngjerrig, smålig og gravalvorlig gud vi har skapt i vårt eget bilde, som tydeligvis er ”veldig opptatt av jomfruhinner”.
Det er en velformulert og reflektert mann som står foran oss. Han filosoferer og synger om livet, kommer med store spørsmål, og får oss til å tenke. Og ikke minst, le. Alle synger med på gamle, kjente låter, og lytter oppmerksomt til det han har å si, noe så nytt at tekstforfatteren selv må ha notene foran seg. Midt på 80- tallet sang Eidsvåg om at han var ”på leit”. I kveld, et par tiår senere, synger han en helt nyskrevet sang om det samme, han er nemlig ”stadig på leit”. Men han er ikke lenger redd for ikke å strekke til, for ikke å vite alt. Det finnes ingen fasit her, mener han.
Slik filosoferer han om livet og døden, til tider alvorlig, men med glimt i øyet og fargerike ord, sitter latteren løst. Han avbryter seg selv idet han selv kanskje mener han blir for dyp: ”Det var veldig klokt sagt, tror jeg bare skal holde kjeft.” Bjørn tar oss med på en reise gjennom livet. Han leker med ordene og publikum i sine morsomme anekdoter, og viser seg som en fantastisk historieforteller. Bilder og situasjoner fra eget og andres liv blir malt med ordets kunst, det er tekstene og fortellingene som står i sentrum i kveld. Som Eidsvåg selv formulerer det i en av historiene, “du må ikkje stå i vegen for sangen”. Dette er ikke tilgjort, han prøver ikke å imponere. Det er enkelt, han er bare en mann, men ordene treffer oss. Publikum, studenter såvel som besteforeldre, gråter og ler sammen og om hverandre. Stemningen på Østsia er, som artisten selv, varm og ærlig. Takk skal du ha, Eidsvåg med stor E.
- hva: Bjørn Eidsvåg m/gitar
- hvor: Østsia
- når: 16. mars
Tekst: Gudrun Kringlebotn – red@unikumnett.no
Foto: Thomas Hegna – thomas.hegna@unikumnett.no
