Ragnar Glendrange fikk kompisprisen for sitt sosiale arbeid blant lektorstudentene. Blant annet ved å starte linjeforeningen Curriculus.
– Å få denne prisen er en anerkjennelse på arbeidet som vi har lagt ned. Vi håper det kan være med på å inspirere andre studenter til å gjøre det samme, sier Ragnar Glendrange.
Kompisprisen er en utmerkelse til en student som gjør det lille ekstra for sine medstudenter. Glendrange fikk kompisprisen for sitt arbeid med å skape en inkluderende arena blant sine medstudenter på lektorlinjen.
“Ragnar har vært en student som har bidratt til trivsel blant de som studerer med ham. Gjennom de siste fire årene har han blitt en som alle ved studiet Lektorutdanningen 8-13 kjenner til. Ikke fordi han setter seg selv i sentrum, men fordi han setter alle oss andre i sentrum. Om det er å inkludere noen i en samtale, prat i kantina, eller å hilse i Vrimlehallen”, skriver Eskil Dragvik som er en av dem som har nominert Glendrange til prisen.
Ragnar Glendrange: – På videregående satt vi i klasserommene, snakket sammen og hadde et godt sosialt miljø. Når jeg begynte på universitetet satt vi i forelesningssalen, og så reiste vi hjem.
Kompisprisen ble delt ut under en gratis frokost i kantinen på UiA onsdag. Utdelingen er en del av flere arrangement i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse som er 10.oktober.
Ønsket å ta felleskapet fra vgs til UiA.
Glendrange som er en del av det første lektorkullet på UiA visste at han kom til å savne det sosiale fellesskapet fra videregående når han begynte på universitetet. Det nære samholdet han opplevde på vgs ønsket han å ta med seg videre til forelesningssalen.
– På videregående satt vi i klasserommene, snakket sammen og hadde et godt sosialt miljø. Når jeg begynte på universitetet satt vi i forelesningssalen, og så reiste vi hjem. Dette holdt på uke etter uke, uten at noen ble særlig kjent med hverandre.
Han kjente på et behov for å være mer sammen. Derfor gikk han i lag med flere medstudenter og startet linjeforeningen Curriculus for lektorstudentene i håp om å skape et større fellesskap i miljøet.
– Vi merket at det var noe fundamentalt feil, mennesker biologisk og sosialt trives ikke i sånne situasjoner. Derfor startet vi opp linjeforeningen.
Han forteller at bare ved at to stykk snakker sammen så er alt arbeidet verdt det. Om ikke lenge er Glendrange ferdig på UiA, men han håper folk vil fortsette arbeidet for et inkluderende miljø på universitetet.
– Prat sammen! Det er veldig lett å være alene, for eksempel ved å sitte på telefonen og underholde seg selv. Man må ikke glemme hvor vi kommer fra, vi er i bunn og grunn flokkdyr som har behov for å prate sammen og har et behov for kontakt.
SiA Helses usynlige ansatte
SiA Helse jobber kontinuerlig for at studenter som måtte ha behov for helsetjenester, får de råd og den hjelp de trenger. De er helt avhengig av at studentene engasjerer seg i arbeid for trivsel.
– Studentene er våre usynlige ansatte kan du si. Vi i SiA Helse er 3,9 stillinger på nesten 14-tusen studenter. Det betyr at vi er helt avhengig av studentenes innsats, spesielt gjennom linjeforeninger, sier Eli Stålesen.
For henne handler kompisprisen om å se og bli sett. Ved å anerkjenne andres arbeid gjennom en slik pris kan det være med å inspirere flere til å bidra til et mer inkluderende miljø på universitet.
– Studentenes trivsel arbeid kan hjelpe til med å redusere arbeidsmengden hos oss i SiA helse. Det gjør at vi kan bruke mer tid på hver enkelt student som kommer til oss for hjelp, avslutter Stålesen.
Tekst: Miriam Ormøy Ibsen og Andreas Guthe
