Det er nå vitenskapelig bevist at Kristiansand er verdens navle. Ikke bare det, men fremtredende forskere, andre skikkelser og forbipasserende fotgjengere og syklister ute på gaten nikker bekreftende til nevnte faktum. Denne vesle byen kan bli internasjonalt gjenkjennbar fra denne dag og vil gå fra sitt sovende selv til et moderne vidunder! Fantastisk, vil noen si. Andre vil kanskje påpeke at undertegnede antyder at byen er et sovende selv, og deretter at dette er mindre godt. Mange mener faktisk at ingen burde sove i byer, men flakse rundt i mindre dekkende klær og være «glad» hele natten. Det er også de som mener at Kristiansand egner seg utmerket til slike formål, og jeg ser noen nikker bekreftende. I tillegg kan det tenkes at skeptikere lurer på hva i all verden jeg mener med et «moderne vidunder». Alt dette og mer skal vi gjennomgå i denne høyst tidsaktuelle artikkelen for allmennheten og andre mennesker, fra denne og andre kloder, fra verdenshav til verdenshav, fra sjel til sjel, inklusiv moms.
Verdens navle var tidligere antatt å ligge i Aust-Agder, nøyaktig der tettstedet Birkeland ligger. Den staselige tittelen ble oversett, akkurat som alt det andre som blir oversett slike steder, og kun en stusselig utflytter her i denne byen gjorde seg umake å legge merke til det. En bok ble påbegynt, men siden det ble antatt at ingen ville lese den, ble den avbrutt lenge før den var halvveis, noe som dermed kan sies å være en helveis bok uten slutt, mens en ferdig bok ville da blitt to-og-en-halv-helveis-under-halv, men så kommer jeg snart til poenget.
Den oppmerksomme leser savner muligens forklaringen på hva verdens navle er for noe, og det har han så rett til å få vite. Byen, som den heter på folkemunne; Kristiansand, som den heter på kartet, er en litt veslevoksen sak uten nevneverdig historie, uten betydelig størrelse eller funksjon ut over det å være en by, uten store kjennetegn eller skyline, uten store menn eller kvinner som prater mye på TV, uten egen såpeopera, uten terrortrusler eller seerverdig vold eller naturkatastrofer, uten serverdigheter og i den artige situasjonen at det mest spennende for cruisebåt-turistene er å se hvor liten byen ser ut i forhold til cruisebåten.
Verdens navle
Jeg drar av og til ned fra Hellemyr til kvadraturen, eller «ruten» som den også kalles, for å se på cruisebåtene. Spesielt hvis det ligger to til kai. Det er enormt! Ellers går alt i byen på ett-tall. Det er ett tog, en båt, en flystripe, en handlegate, en hovedvei. Protest! Jeg hører protester. Ærlig talt, det stemmer ikke. Det er blant annet to båter hver sommer til Danmark, selv om begge går til samme havn, og selv om det er bare en flystripe, så flyr det flere fly forbi på himmelen. Dessuten er det to tog. Ett hver vei. Ett til Oslo og ett til Stavanger. Hvis du regner de to kvartalene i Kirkegata som en hel gate er det faktisk hele to handlegater her. Det er mye. Men fra hvor skyldes betegnelsen verdens navle?
Byen har jo i de siste tyve årene oppnådd store ting. Nylig fikk vi vårt svar på operaen i hovedstaden, som i sin tur er Oslos svar på operaen i Sydney. Hvem som begynte å bygge lett gjennkjennelige operahus i strandsonen er for meg ukjent. Men av annet har Kristiansand nylig ervervet seg en tiggerstand og et prostitusjonsmiljø. De er nå en akseptert del av bymiljøet sammen med nåværende og forhenværende rusmissbrukere og alkoholikere som byens løsgjenger og gatelangere, noe enhver storby må vise til for å bli tatt på alvor i selvskap med sine forbilder som London og New York.
Byen har også fått noen tunneller og bygninger med mange vinduer. Jeg kunne til og med nevne UiA som en nyvinning, da noen kanskje er klar over at vårt kjære universitet het HiA bare for et kvarter siden. Alt jeg kunne nevne om Kristiansand med eller uten betydning er nok til å dekke en toalettrull med vakre setninger, men det jeg ville si om det hele er at det er fullstendig unødvendig.
Da en mann med hvit frakk i vitenskapet kom ut og ropte eureka over sitt gigantiske regnestykke som ganske riktig beviste helt nøyaktig at Kristiansand lå midt i verdens navle, var det knapt noen birkenesing som snudde et bartehår i aggresjon og frustrasjon over å bli fratatt tittelen så skamløst og matematisk. Det er som når Lille Rødhette ikke gjennkjente en snakkende ulv, men istedet løp rundt og plukket blomster.
Om noen i Kristiansand føler de har vunnet jackpot og tenker å åpne seg noen CB på vaktbua i kveld for å feire, er det vel ikke mer enn de ville gjort uansett. Jeg har en nabo som åpner en øl hver gang noen på jorda har bursdag (nesten 8 milliarder øl). Om noen vurderer å feire byen som den navlen den er, ville det også være realt nok. Fordi selv om betegnelsen verdens navle er litt snodig, har den en fordel som ser nyttig ut i en verden med så mye gjeld til banken at det eneste fornuftige er å bruke enda mer penger på å kjøpe våpen til alle for å forsvare seg selv mot alle våpnene, helt til alle er så opprustet at det er mye lettere å ha en krig enn å ikke ha det.
Du ser, verdens navle er et selvsentrert sted; et sted der ingen egentlig trenger noen; der vi har alt selv, og resten av verden bare er et sted vi reiser til når vi trenger underholdning. Et sted der navleloen flyr som rullende busker i prærien over gågata søndag morgen; der politiet smiler til deg og lar deg få sitte i førerstolen i politibilen, selv om du er full og har spy på skjorta. Et sted der folk fremdeles stoler på hverandre. Sykler er i relativt stor grad i fri sirkulasjon blant befolkningen. Du tar en sykkel når den behøves og setter den fra deg når du har brukt den.
Kristiansand – Kardemomme by?
Det er umulig å gå ut uten å bli gjenkjent. Vi møter alltid kjentfolk på bussen. Kjendisene våre kan spasere rundt i gaten helt uproblematisk, og mye mer som jeg ikke har nevnt kan skje her. Det er litt som Kardemomme by, bare det at de har trikk. Vi har ingen trikk. Slik er Kristiansand i den store sammenhengen også. Vi har lite med noen andre å gjøre. Byen ligger i en gråsone der det er klart at det bor mennesker, men ikke egentlig nok til å la seg bry med.
Vi har ingen gigantisk flyktningleir her. Den eneste grunnen til at vi faktisk har flyktninger her er fordi regionspolitikken til regjeringen er slik at flyktninger blir fordelt på alle landets regioner. De blir sendt hit som post. Ingen terrorist vil rope Allahu Akbar foran kartet av Norge og sette tegnestift på Kristiansand som terror-mål. Ingen internasjonal krigsmyndighet vil slå inn kordinatene til denne byen i sine rakettsystemer. Navlen blir ofte oversett som et hull der det er ingenting, men vi vet bedre. Det er her livet begynner. Det er her våre liv er, og i en verden av uro kan vi lene oss takknemlig tilbake og nyte et sted som har alt, men ingenting verdt å få øye på. Bare de som bor her, de som vet, de vet. Og mens moderne vidunder er festlige, har de svakheter. Tunge menn faller hardest.
La oss håpe byen forblir vindstille og verdens navle en stund til. Nå er det snart vår. Det er tid for adspredelse og lykke. Som en hund i bur løper vilt når han blir sluppet fri, banker våre hjerter som en gammel Marna diesel etter vinter og mørketid. La oss nyte vår egen Kardemomme by, og vær snill og ikke la den vokse seg for stor. De internasjonale affærer hører ikke så interessante ut for øyeblikket. Bedre å være i verdens navle der intet skjer.
Tekst: Ole Håvard Seland
Foto: Synnøve Solberg
Leave a Reply